Menn uten potens

Det er en trist dag, sa Orkla-aksjonær Stein Erik Hagen. Og lo hele veien til banken.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er noe snodig

med Orklas salg av bryggerivirksomheten til Carlsberg. Riktignok er vi blitt vant til at norske banker og bedrifter selges ut eller flagger ut. Hver gang hyler næringsliv og politikere: Norge er i ferd med å bli et filialland.

Det gjorde de også denne gangen. Men nå handlet det plutselig om øl og kultur, ikke om penger og makt. En ting er svenske kelnere bak ølkranene, men at dansker skal eie ølet, gir halvliteren en grusom bismak. Dresskledde menn, sist observert nippende til champagnen, framsto plutselig som ølgurglende medlemmer av Klanen og sa med tårer i øynene: Et land må ha et fotballag og et ølmerke.

Debatten gikk ikke

i «Redaksjon En» og «Tabloid», men hos Fredrik Skavlan. Der satt Ringnes-gründerens oldebarn, Christian Ringnes (49 3/4), drakk øl og utbasunerte: Et land uten sitt eget øl er som en mann uten potens.

Det måtte en 21 år gammel lavmælt popstjerne til for å få pilsens potente venn ned på jorda. Sondre Lerche sa han verken drakk øl eller hadde noen greie på næringslivet, men spurte lakonisk: Er det ikke slikt som skjer på alle områder?

Den internasjonale

musikeren syntes forundret over hva Ringnes og alle andre bråket for. I likhet med Lerche drikker heller ikke Trygve Hegnar øl og mener derfor ingen verdens ting om ølsalget, ifølge VG.

Av debatten så langt kan vi derfor slutte at et av tidenes største industrielle salg ut av landet handler om to ting: Om du liker øl, og om hvordan det går med potensen. Forskere mener som kjent at det ene kan være forklaringen på at det ikke står så bra til med det andre, men skal vi tro Christian Ringnes, har det å eie sitt eget ølbryggeri bare positiv innvirkning på potensen.

Det ser jeg

heller ikke bort ifra når jeg hører forklaringen på at Carlsberg og Orkla etter bare fire år vil gå hver sin vei. Det er samarbeidsproblemer, eller på godt norsk, maktkamp.

Orklas storaksjonær Stein Erik Hagen mener avgjørelsen er riktig, og vil tjene 420 millioner kroner hvis salget blir noe av. Da er vel alt i den skjønneste orden for ham. Penger i banken og god samvittighet for å ha bidratt til en riktig løsning for selskapet. Å, nei, Hagen synes det er forferdelig trist. Han er lei seg på nasjonens vegne.

Hagen vil ha oss

til å tro at han ikke hadde noe valg og selger med tungt hjerte, men lite tyder på at han og Orkla-ledelsen har anstrengt seg voldsomt for å unngå kulturkollisjonen som angivelig ligger til grunn. Kanskje forregnet de seg i møte med Carlsbergs veldedige professorstyre, men alle som har gjort forretninger med dansker, selv forkledd som spissborgerlig akademia, vet at det vennlige grinet kan bite fra seg. Sta dansker har satt foten ned for Orklas ønske om å satse tyngre østover, men med en langsiktig aksjonæravtale i lomma burde man tåle å tape enkelte slag på veien mot målet.

I hvert fall når alternativet får voksne menn til å gråte. Det synes heller å skorte på den langsiktige viljen når Hagen og Orkla-styret bruker samarbeidsproblemer som unnskyldning for å selge etter så kort tid. Et salg vil medføre en drastisk endring av strategien til selskapet Jens P. Heyerdahl på rekordtid bygde opp til å bli landets største industrikonglomerat, og det åpner for ytterligere oppsplitting. Noen vil si at som finansiell investering har Carlsberg-avtalen gitt en meget bra avkastning, men hva skal pengene brukes til? Neppe til liknende tunge industrielle satsinger. Mer sannsynlig vil milliardene spres og smuldres opp.

Hagen har

helt rett i at det var en trist dag da ølet fløt til Danmark, men ikke bare av sentimentale grunner slik pilsens venner legger vekt på. Det er mulig jeg her i likhet med Hegnar er påvirket av egne drikkevaner, men hvis nasjonal stolthet er eneste grunn til å beholde Ringnes på norske hender, sier jeg, selg i vei.

Det som er trist for nasjonen, er at Orkla ikke er i stand til å følge sin industrielle strategi. Det handler om penger og makt, ikke øl og kultur. Det handler om tusenvis av arbeidsplasser og en håndfull menn på toppen. Noen av dem vil om kort tid miste potensen.