Mennene til Jens

Hvor var det det butta, hvorfor ble det gutta?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

JENS STOLTENBERG er en moderne mann. Han satt i Mannsrolleutvalget for snart en mannsalder siden. Vokste opp med en mor som laget abortlov og likestillingslov på kjøkkenet. Gift med en karrierekvinne. En typisk representant for en ny generasjon menn som er vokst opp med Gro, kvinneregjering og kjønnskvotering. Når han skal velge favorittdikt, trekker han fram Lars Saabye Christensens nostalgiske: Hvor var det det butta? Hvor ble det av alle gutta?Et par av dem havnet i Utenriksdepartementet, andre i Finansdepartementet og flere på hans eget kontor. Gutta sparker kanskje ikke fotball lenger, men de er fortsatt på lag. Da Stoltenberg i all hast skulle fordele regjeringens viktigste statssekretærposter, var ikke gutta vanskelig å be. De toppet laget.Kritikken av laguttaket overrasket Stoltenberg. Han skjønner den rett og slett ikke. Her har han satt sammen verdens mest kjønnsbalanserte regjering og fylt opp med kvinner også i bånn. Noen burde rose ham. I stedet blir han beskyldt for ikke å ta likestilling på alvor.

STOLTENBERG vil ikke ha det på seg. Han godtar det simpelthen ikke, at han av alle skulle finne på å velge menn framfor kvinner. Men hans indignasjon gjør vondt verre. Når han sammenlikner unge, uerfarne politiske rådgivere med eldre, erfarne statssekretærer, vet alle at det ikke er riktig. Alle vet også at noen poster og departementer er tyngre enn andre. Å påstå noe annet er tullete. Og en statsminister bør ikke tulle med slikt. Han vet bedre.

SPØRSMÅLET det reiser er hvor alvorlig Arbeiderpartiet tok hensynet til kjønnsbalanse da partiet skulle fordele jobbene i regjeringen og komiteene i Stortinget. I mars vedtok landsmøtet som det første i verden 50 prosent kvotering i alle styrende organer. Arbeiderpartiet skal bli landets mest likestilte parti, het det. I oktober er det beviselig ikke det. Kvoteringsregelen er brutt med klar margin flere steder. Det er ikke til å komme unna, uansett hvordan det telles.I forkant av valget hadde partiet en heftig debatt om representasjon, men den handlet ikke om kvinner. Både LO og deler av partiet var mer opptatt av å stoppe vennene til Jens. Mennene til Jens var det ingen som snakket om, og LO har selv bidratt til skjevdelingen ved å sende tre mannlige statssekretærer opp i Regjeringskvartalet.

«LANDSMØTET mener at skjev kjønnsbalanse i ledende posisjoner er et spørsmål om kultur, vilje og evne til å bryte med mannlig lederskap. Det behøves et planmessig arbeid for å endre holdninger, kultur og rekrutteringsprosesser,» het det i mars. Et halvt år seinere tyder mye på at partiet ikke har hatt noen plan for hvordan det radikale vedtaket skulle gjennomføres i praksis. Likestillingsministeren innrømmet i Dagbladet i går at det hadde gått fort og derfor hadde de ikke fått det til.Det er ærlig. Men regjeringsskiftet kan ikke ha kommet som en stor overraskelse på Stoltenberg. Den lange valgkampen pågikk i to år, og de rødgrønne lå hele tida an til å vinne. Det uunngåelige ville skje. En dag ville noen sjekke om Arbeiderpartiet levde opp til det historiske vedtaket som partiet var så stolt av. Kvinnebevegelsen ble nedlagt, for nå var det ikke bruk for den lenger. I Arbeiderpartiet var de nå offisielt likestilte.

SÅ HVOR VAR DET det butta? Antakelig var det naivt å tro at det skulle være så enkelt i et parti som for bare noen år siden hadde et oppgjør med «gubbekulturen». Kvotering er et effektivt og nødvendig virkemiddel, men absolutt likestilling kan ikke vedtas. Den siste resten sitter i hodene til folk og i seige maktstrukturer. Derfor krever det en bevisst holdning i ledelsen til hvilke mekanismer som gjør at menn velges framfor kvinner. Nettopp fordi regjeringskabalen skulle legges raskt, måtte den holdningen være på plass før Stoltenberg begynte sin ringerunde. Der må det ha butta.

DET FØRSTE offeret er kvoteringsloven. Likestillingsminister Karita Bekkemellem vil bli møtt med latter når hun skal pålegge næringslivet å fylle styrene med 40 prosent kvinner. Høyre skapte loven, Ap drepte den. For en moderne mann burde det være et paradoks.