Menneske-   verd på    vent

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Siste sjokkmelding kommer fra Afghanistan og president Hamid Karzai, som har godkjent en familielov for landets sjia-muslimer som kan tolkes som at voldtekt i ekteskapet er greit. Det samme er barneekteskap. Kvinner må ha tillatelse fra sine ektemenn for å kunne jobbe eller skaffe seg utdannelse. Kvinners rettigheter til arv blir tatt bort, og det blir også retten til å ta seg av barna hvis ektemannen dør. Helt konkret sier loven at ektemannen har rett til samleie med sin kone hver fjerde kveld. Ifølge FN og flere hjelpeorganisasjoner gir det retten til å voldta hvis kona sier nei.

Så langt er Afghanistan altså kommet etter åtte års USA- ledet Nato-krig mot Taliban

og al-Qaida. Husker jeg ikke helt feil var frigjøring av kvinnene et

vesentlig argument. Det var kvinnefrigjøring tidligere førstedame i USA, Laura Bush, holdt fram som en viktig rettferdiggjøring av å gå til krig mot Afghanistan da hun holdt sin radiotale høsten 2001. Og var det ikke kampen for kvinnene som forsvarte mye av deltakelsen til Norge i krigen mot terror? Arbeiderpartiets Marit Nybakk var en av politikerne som holdt fanen høyt for en krig som skulle redde Afghanistans kvinner. Da FNs utviklingsprogram for kvinner sa at den nye familieloven legaliserte voldtekt, ble den internasjonale diskusjonen heftige. Det mest opprørende har vært tilløp til å dempe debatten ved å slå fast at afghanske kvinner tross alt har det bedre enn under talibanregimet. Like ille er det å trekke på skuldrene og si at loven ikke gjør noen forskjell fordi kvinner lever under samme tvang i dag. Særlig på landsbygda. Holdningsendringer tar tid, sier de mest resignerte. Derfor kan kvinners menneskeverd åpenbart settes på vent.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nå er det valgflesk Karzai har bruk for foran årets valg i Afghanistan. Hvem bryr seg vel om at tre millioner av landets mange plagede kvinner får det enda verre?

Nå frir den upopulære Karzai til talibanske holdninger uten å blunke, og det må være et mareritt for flere enn utenriksminister Jonas Gahr Støre og den norske regjeringen. Våre soldater er aktivt med på å holde Hamid Karzai ved makta enten man liker det eller ikke. Tålegrensen for brudd på menneskerettigheter må snart være nådd i en krig ingen ser slutten på.

Muntrere var det nok ikke

da vår utenriksminister mandag deltok på toppmøtet i Den arabiske liga i Qatars hovedstad Doha. Jonas Gahr Støre var invitert i egenskap av å være leder for giverlandsgruppa til de palestinske myndighetene. Da Sudans president Omar al-Bashir holdt innlegg forlot den norske utenriksministeren salen. Årsaken var klar: Den internasjonale straffedomstolen ICC har utstedte arrestordre på al-Bashir for forbrytelser mot menneskeheten. Han er det første statsoverhodet som er ettersøkt av domstolen. Ifølge arrestordren må al-Bashir svare for tortur, utryddelse, deportasjon, plyndring og voldtekt mot fire stammer i Darfur.

Nå peker al Bashir, og hele Den arabiske liga som har slått ring rundt ham, nese mot vestlige land og FNs menneskerettigheter. Sudans president har allerede rukket å besøke fem land, sist Saudi-Arabia, uten å stå i fare for å bli utlevert. I motsetning til Norge og over hundre land har ikke de arabiske landene signert traktaten. Det har heller ikke USA. Og

Venezuelas president Hugo

Chávez, som også møtte i Doha, mener det er tidligere president George W. Bush som burde stilles for retten i Haag. Alt annet ville være hyklersk mener flere enn Chávez. Bush-administrasjonen har gjort sitt beste for å sette det amerikanske demokratiet og menneskerettigheter i vanry. Stikkord er Guantánamo Bay og Abu Ghraib. Hvordan president Barack Obama vil takle anklagene mot sin forgjengers brudd på menneskerettighetene kommer til å bli viktig for respekten for menneskerettighetene verden over.

Den gode nyheten er at

Obama legger vekt på at menneskerettigheter nå er et viktig element i USAs utenrikspolitikk,

og USA stiller derfor som kandidat til FNs menneskerettighetsråd ved valget i FNs generalforsamling i mai i år. Norge stiller også som kandidat til rådet, men før valget

i mai skal Støre til FNs rasismekonferanse i Genève og slåss for et sluttdokument som ikke

tar til orde for å forby såkalte ærekrenking av religioner, slik enkelte land ønsker. Det er mennesker og ikke religioner som trenger beskyttelse.

I Afghanistan mener Soraya Sobhrang, som er leder for kvinnespørsmål ved den selvstendige afghanske menneskerettskommisjonen, at vestlig stillhet har vært katastrofal når det gjelder den nye familieloven. Hun tror det kan være for seint å gjøre noe.