Menneskelig faktor

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Det går mot en ny ulykkessommer på våre veier, advarer Trygg Trafikk og trafikkpolitiet. De som studerer våre kjørevaner har merket at det igjen er kommet inn røffere kjøremønstre og tendenser til å ta sjanser. Det er som om trafikkbildet tar farge av tidsånden: Plutselig er vi rike i en verden av mindre vellykte, og dermed blir vi også mer uvørne. Derfra er det ikke lang vei til å se på oss selv som verdensmestrer, også på veiene.
  • Og ganske riktig: Bare en av ti finnmarkinger tar selvkritikk etter et uhell eller en ulykke, og i de fleste fylker er sjåførene omtrent like sikre på egne ferdigheter. Det er bare det at det ikke forholder seg slik i virkelighetens verden. Fagfolk mener også at bilføreren i ni av ti tilfeller har skyld i at en ulykke skjer. Trygg Trafikks direktør sier at de årlige dødsulykkene ville ha blitt halvert om sjåførene hadde fulgt loven når det gjelder fart, promille og bilbelte.
  • Hva skal man så gjøre? Når det er den menneskelige faktor som er avgjørende, er det dessverre bare styrket kontroll som kan ha en positiv virkning på utviklingen. Vi trenger mer synlig politi på veiene, ikke helikoptre som henger oppe i lufta og i seg selv virker forstyrrende på trafikantene. Og vi trenger dessverre flere fotobokser. Begge deler har vist seg å være de mest effektive midler i kampen for bedre trafikkultur. Selv for velstående nordmenn svir det å få en fartsbot.
  • Gjennomsnittlig 750 mennesker er hver dag involvert i trafikkulykker i Norge, og nesten hver dag skjer en dødsulykke, statistisk sett. Skadene på bilene utgjør bare en brøkdel av de utgifter som disse skadene påfører samfunnet i form av medisinsk hjelp og arbeidsuførhet. De menneskelige lidelsene er det selvsagt umulig å verdsette på den måten. Men slike tanker har de færreste når vi nå i noen uker for alvor begir oss ut i den farlige veitrafikken.