ØNSKER DEBATT: Fremskrittspartiets helsepolitiske talsperson Åshild Bruun-Gundersen håper de andre politiske partiene er modne for å ta en debatt om aktiv dødshjelp.
ØNSKER DEBATT: Fremskrittspartiets helsepolitiske talsperson Åshild Bruun-Gundersen håper de andre politiske partiene er modne for å ta en debatt om aktiv dødshjelp.Vis mer

Aktiv dødshjelp

- Mennesker i siste fase i livet bør kunne velge selv

Frp er det eneste partiet på Stortinget som er for aktiv dødshjelp.

- Historien til Inger gir oss et godt bilde av hvordan veien fra alvorlig sykdom til døden oppleves, sier Fremskrittspartiets helsepolitiske talsperson Åshild Bruun-Gundersen etter å ha lest kronikken til avdøde Inger Staff-Poulsen i Dagbladet.

Staff-Poulsen brukte noen av sine siste dager på å skrive kronikken for å bringe temaet aktiv dødshjelp fram i offentligheten.

Frp er det eneste partiet på Stortinget som er for aktiv dødshjelp, og vedtok følgende formulering inn i sitt prinsipprogram i 2013:

«Frihet til å bestemme over eget liv, betyr også at man bør sikres retten til en verdig avslutning av livet. Fremskrittspartiet vil derfor i noen situasjoner tillate aktiv dødshjelp regulert av det strengt lovverk.»

Håper på debatt

Fram til nå har partiet imidlertid ikke fremmet noen konkrete forslag i Stortinget, men Åshild Bruun-Gundersen mener at tida er overmoden til å ta en debatt om dette på en seriøs måte. Hun håper nå at flere partier har modnet i dette spørsmålet.

- Inger fikk dessverre ikke den avslutningen på livet hun ønsket seg. For FrP er retten til en verdig død helt avgjørende, sier Bruun-Gundersen.

- Mennesker i siste fase i livet bør kunne velge selv om de vil gå gjennom smertehelvete eller avslutte livet mens de enda er mentalt til stede og kan si farvel til familie og venner.

Bruun-Gundersen mener aktiv dødshjelp i noen tilfeller kan framstå mer humant.

- Å la mennesker dø ved at kroppens organer gradvis slutter å fungere, eller ved at de sulter eller tørster i hjel, kan oppleves mindre humant enn aktiv dødshjelp, sier hun.

- For stor variasjon

VANSKELIG SPØRSMÅL: Arbeiderpartiets helsepolitiske talsperson, Ingvild Kjerkol, anerkjenner at det finnes gode grunner for og mot aktiv dødshjelp.
VANSKELIG SPØRSMÅL: Arbeiderpartiets helsepolitiske talsperson, Ingvild Kjerkol, anerkjenner at det finnes gode grunner for og mot aktiv dødshjelp. Vis mer

Ingvild Kjerkol, helse- og omsorgspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, har også lest Staff-Poulsens kronikk.

Hun mener sterke historier som denne gir forståelse for hvorfor spørsmålet om aktiv dødshjelp aldri kan få et enkelt svar.

- Arbeiderpartiet anerkjenner at det fins gode grunner både for å tillate, og for ikke å tillate aktiv dødshjelp ut ifra en etisk vurdering. Arbeiderpartiet har kommet til at det er rett å beholde den grensen som sier at livet er ukrenkelig til det tar slutt, sier Kjerkol.

- Men å hegne om livet som fast prinsipp, forutsetter at staten er sitt ansvar bevisst for å skape en verdig død. Som teksten berører, er det for store variasjoner i hvilken lindrende behandling som tilbys ulike steder i landet, sier hun.

Kjerkol mener at den kanskje viktigste grunnen til ikke å åpne for aktiv dødshjelp, er at det kan skape situasjoner der mennesker som ikke vil være til bry, ser på det som en løsning for å lette andres bør.

- Vi kan aldri risikere at mennesker føler plikt til å dø, vi er alle likeverdige og verdifulle så lenge vi lever, sier hun.

- Mange muligheter

Helsepolitisk talsperson i Høyre, Sveinung Stensland, påpeker at det er et viktig skille mellom retten til å dø og retten til å bli tatt livet av.

- Pasienter har allerede mange valgmuligheter. Dersom man er dødssyk, kan man si nei til livsforlengende behandling. Men dette er grunnleggende forskjellig fra å aktivt få hjelp til å dø. Alle mennesker har en ukrenkelig og iboende egenverdi, med aktiv dødshjelp rangeres menneskelig liv, sier Stensland.

Han uttaler seg om aktiv dødshjelp på generelt grunnlag. Det gjør også Olaug Bollestad, fungerende partileder i Krf.

VIL HJELPE: Krf er opptatt av å sikre livskvalitet for alvorlig syke pasienter, sier fungerende partileder Olaug Bollestad.
VIL HJELPE: Krf er opptatt av å sikre livskvalitet for alvorlig syke pasienter, sier fungerende partileder Olaug Bollestad. Vis mer

- KrF er opptatt av å hjelpe mennesker i livets siste fase. Vi er nødt til å sikre livskvalitet for pasientene og deres familie, ved å optimalisere behandling, pleie og omsorg, sier Bollestad.

Hun er også opptatt av at ingen skal føle et press for å dø.

- Vi må verne om hvert enkelt menneskes verdi og ikke øke presset på syke og døende personer som kanskje kan føle de er en belastning. Syke og døende pasienter har rett til verdighet og hjelp til å dekke sine eksistensielle behov og oppleve livskvalitet, sier Bollestad.

- Vanskelig spørsmål

Blant de politiske ungdomspartiene, er det flere som har gått inn for en utredning av aktiv dødshjelp, deriblant Unge Høyre og Unge Venstre.

- Unge Høyres landsmøte i 2018 gikk inn for å tillate aktiv dødshjelp i begrensede tilfeller. Dette er et vanskelig etisk spørsmål, og det er ulike meninger i Unge Høyre. Det gjenspeiler vedtaket som ble fattet med 154 mot 124 stemmer, sier første nestleder i Unge Høyre, Daniel Skjevik Aasberg.

- Aktiv dødshjelp innebærer at enkeltmenneskets rett til å bestemme over eget liv settes høyest, og at det i visse tilfeller også innebærer retten til å avslutte livet, sier han.

Samtidig mener Aasberg at det er utfordringer med hvor grensen skal gå, hvilke tilstander som kvalifiserer og den personlige byrden som tilfaller hver enkelt som står overfor et slikt valg.

- Personlig har jeg store betenkeligheter med å åpne for aktiv dødshjelp, sier han.

- Viktig prinsipp

Også Unge Venstre mener aktiv dødshjelp bør utredes. Det var forslag om dette på Venstres landsmøte i 2017, men det gikk ikke gjennom.

- Vi har hatt mange diskusjoner rundt hva slags modell vi bør ha for aktiv dødshjelp, uten at vi har kommet fram til noen entydige svar, men selve prinsippet er viktig for oss. Man skal kunne velge når man skal avslutte eget liv, sier leder i Unge Venstre, Sondre Hansmark.

- Dette handler først og fremst om det liberale prinsippet om selvbestemmelse over egen kropp, men det handler også om det rent pragmatiske: at alvorlige syke mennesker bør ha en lettere vei ut av livet enn å dopes ned, sier han.

I AUF er det delte meninger om aktiv dødshjelp, og et forslag om eutanasi (at legen gir pasienten en dødbringende injeksjon) ble nedstemt på deres forrige landsmøte.

- Dette er et tema det er mange meninger om i AUF. Det er et vanskelig tema å være bastant på, men personlig er jeg motstander av å innføre aktiv dødshjelp, sier nestleder i AUF, Astrid Willa Eide Hoem.

- For meg handler det om at jeg ønsker at enkeltmennesker ikke skal føle seg som en byrde for samfunnet og for mennesker rundt seg, sier hun.

- Uansett hvor gode avtaler som lages kommer det til å bli mange ubehagelige tvister. For meg er det også grunnleggende at psykisk helse skal anerkjennes og prioriteres på lik linje med fysisk helse. Dersom man er enig i dette poenget, vil det føre til ytterligere problemstillinger.