- Mennesker ligger og blør til de dør

JERIKO (Dagbladet): Ali Hassan (41) sitter og gråter midt på åpen gate i Jeriko. Han forteller om skadde mennesker som ligger og blør i Ramallahs gater til de dør. Om ambulanser som blir beskutt sånn at de ikke kan hjelpe de skadde.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Svensk-palestineren Hassan hørte også kontinuerlig skyting i den beleirede byen. Og bomber. Takket være det svenske konsulatet har han kommet seg ut av militærområdet Ramallah. Men tilbake er hans sju søsken og familie.

- Kanskje jeg aldri ser dem igjen. Det er forferdelig der.

41-åringen forsøker å stoppe tårene, men de strømmer videre. Han beklager seg, prøver å ta seg sammen, men tanken på at hans familie er innesperret i Ramallah, er så vond, så vond. For etter å ha vært lukket inne i Ramallah den siste uka vet han hva venner og familie gjennomgår.

- Situasjonen er katastrofal. Nå vil Sharon skaffe tusentalls av selvmordsbombere. Da jeg kom til Kalandia (sjekkposten ved Ramallah, red.anm.), så jeg en gammel mann som gikk målrettet mot soldatene. De pekte på ham med våpnene, men han fortsatte. Så åpnet han jakka si foran soldatene og ropte «skyt meg, skyt meg». Han hadde mistet troen på livet, sier Hassan.

Ingen moral

41-åringen ser tomt ned i bakken. Så springer han opp for å se nyhetene. En kvinne fra Jenin ringer den arabiske tv-kanalen. Hun gråter og forteller at det pågår en massakre utenfor hennes hus i flyktningleiren Jenin.

- De sier at det er et nytt Sabra og Shatila i Jenin. Det kjennes som om moralen har forsvunnet over hele verden. Nå er verden nødt til å reagere. Folk i Ramallah vil ikke lenger leve et liv som de har nå. De er trøtte av å være mennesker uten framtid. Mange ønsker ikke leve lenger, sier Hassan.

Sammen med sin kone og deres ettårige barn kom familien fra Sverige til Ramallah for å besøke slektningene den 12. februar i år. Hva som ventet dem, var ikke i Hassans fjerneste fantasi. Den siste uka har vært et mareritt. Hver gang de hørte skyting utenfor leiligheten de bodde i, slukket de lyset og lå strake ut på golvet. Utenfor vinduene ble gatene totalt ødelagt. Biler ble kjørt over og knust av stridsvogner. Vannledninger ødelagt.

Hassan er fortvilet. Tanken på at han kanskje aldri får se sine søsken igjen, er tung.

- Før syntes jeg synd på israelerne når de ble drept i selvmordsaksjoner. Nå har jeg ingen følelser igjen for dem lenger. Nå synes jeg at de må lide litt også. Kanskje kan det da komme en ny Rabin, sier Hassan.

Vil sultestreike

Hassan, hans gravide kone og ettårige Hassan Ali kom seg ut av Ramallah i går takket være det svenske konsulatet. Turen gikk deretter til Allenby bridge på grensa mot Jordan, men der stoppet ferden. Hassans kone har bare bodd i Sverige i halvannet år og har ikke svensk statsborgerskap. Dermed måtte familien ha forlatt Israel på ulik måte. Det orket han ikke.

- Vi prøver igjen i morgen og håper det ordner seg. Når jeg kommer hjem til Sverige, skal jeg melde meg inn i en fredsorganisasjon. En mulighet er også å lenke meg foran den amerikanske ambassaden og sultestreike. Verden er nødt til å hjelpe palestinerne nå, sier Hassan og fortsetter:

- Hvis jeg støtter på en som sier at han er jøde, og som er for det som skjer, da vil jeg si at jeg ikke tror på ham. Jeg kan ikke fatte at et folk som sier at de er etterfølgere av Moses, kan gjøre noe slikt. Israel er blitt et land for sionister og ikke for vanlige jøder, sier Hassan.

HJEM TIL SVERIGE: Ali Hassan (41), gravide Ranja Nasser (31) og deres sønn Hassan Ali (1) håper de klarer å komme seg over grensa fra Israel til Jordan i dag. Oppholdet i militærområdet Ramallah har satt sterke spor hos familien. - Vi forsøkte å være rolige sånn at vår sønn ikke får noen mén etter disse dagene. Men tenk på de palestinske barna som er innesperret i Ramallah fremdeles, sier Hassan fortvilt.