Menneskerettsvokter om forskjellene i domstolene: - Dommere er ikke roboter

Menn straffes strengere enn kvinner i promillesaker. Adele Matheson Mestad i Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter mener det er alvorlig.

MENNESKERETTIGHETSEKSPERT: Adele Matheson Mestad har erfaring fra Regjeringsadvokaten. Her fra tingrettssaken mot terrordømte Anders Behring Breivik, som hun førte for retten sammen med regjeringsavokat Marius Emberland.
Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
MENNESKERETTIGHETSEKSPERT: Adele Matheson Mestad har erfaring fra Regjeringsadvokaten. Her fra tingrettssaken mot terrordømte Anders Behring Breivik, som hun førte for retten sammen med regjeringsavokat Marius Emberland. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Menn får strengere straff enn kvinner. Det er hovedkonklusjonen i en undersøkelse av 1118 promilledommer som Magasinet i Dagbladet har utført.

- Det er alvorlig hvis menn straffes strengere enn kvinner i like saker, slik denne undersøkelsen antyder. Likhet for loven er kanskje det viktigste rettsstatsprinsippet vi har, sier Adele Matheson Mestad, assisterende direktør ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM).

Ikke roboter

Flere eksperter Magasinet har snakket med, mener forskjellene trolig også gjelder andre rettsområder. Promillesakene ble valgt fordi de er mulig å undersøke.

Mestad tror ikke norske dommere bevisst diskriminerer, men at det like fullt kan skjer ubevisst forskjellsbehandling.

- Vi liker å tro at alle dommere er rent rasjonelle beslutningsroboter, som ikke lar seg prege av følelser eller sympatier. Men alle som har vært i retten vet at selv om jussen selvfølgelig styrer, så er også dommere primært mennesker, sier Mestad.

Beslutningsfeller

Hun jobbet i flere år hos Regjeringsadvokaten og førte en rekke saker for retten. Da opplevde hun eksempler på at relativt like saker kunne få ulike utfall. Internasjonale studier har også avdekket det, som en undersøkelse som viste at dommere ble strengere og avviste flere søknader om prøveløslatelse jo nærmere lunsj det nærmet seg.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer