MENNESKERETTIGHETSEKSPERT: Adele Matheson Mestad har erfaring fra Regjeringsadvokaten. Her fra tingrettssaken mot terrordømte Anders Behring Breivik, som hun førte for retten sammen med regjeringsavokat Marius Emberland.
Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
MENNESKERETTIGHETSEKSPERT: Adele Matheson Mestad har erfaring fra Regjeringsadvokaten. Her fra tingrettssaken mot terrordømte Anders Behring Breivik, som hun førte for retten sammen med regjeringsavokat Marius Emberland. Foto: Lise Åserud / NTB scanpixVis mer

Menneskerettsvokter om forskjellene i domstolene: - Dommere er ikke roboter

Menn straffes strengere enn kvinner i promillesaker. Adele Matheson Mestad i Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter mener det er alvorlig.

Menn får strengere straff enn kvinner. Det er hovedkonklusjonen i en undersøkelse av 1118 promilledommer som Magasinet i Dagbladet har utført.

- Det er alvorlig hvis menn straffes strengere enn kvinner i like saker, slik denne undersøkelsen antyder. Likhet for loven er kanskje det viktigste rettsstatsprinsippet vi har, sier Adele Matheson Mestad, assisterende direktør ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM).

Ikke roboter

Flere eksperter Magasinet har snakket med, mener forskjellene trolig også gjelder andre rettsområder. Promillesakene ble valgt fordi de er mulig å undersøke.

Mestad tror ikke norske dommere bevisst diskriminerer, men at det like fullt kan skjer ubevisst forskjellsbehandling.

- Vi liker å tro at alle dommere er rent rasjonelle beslutningsroboter, som ikke lar seg prege av følelser eller sympatier. Men alle som har vært i retten vet at selv om jussen selvfølgelig styrer, så er også dommere primært mennesker, sier Mestad.

Beslutningsfeller

Hun jobbet i flere år hos Regjeringsadvokaten og førte en rekke saker for retten. Da opplevde hun eksempler på at relativt like saker kunne få ulike utfall. Internasjonale studier har også avdekket det, som en undersøkelse som viste at dommere ble strengere og avviste flere søknader om prøveløslatelse jo nærmere lunsj det nærmet seg.

- De falt tilbake til på den enkleste løsningen, som var å avvise, når de var sultne og slitne. Da de ble avdekket, kunne de innføre tiltak for å forhindre det, som å spise oftere. Derfor er også Dagbladets undersøkelse viktig. Den eneste måten det er mulig å fri seg fra mulige kognitive beslutningsfeller er å være bevisst på at det kan skje, sier hun.

RETTEN: I en kvantitativ undersøkelse har Magasinet i Dagbladet avdekket at det er kjønnsforskjeller i straffutmålingen i norske tingretter. Foto: Benjamin A. Ward / Dagbladet
RETTEN: I en kvantitativ undersøkelse har Magasinet i Dagbladet avdekket at det er kjønnsforskjeller i straffutmålingen i norske tingretter. Foto: Benjamin A. Ward / Dagbladet Vis mer

Mestad håper dommernes løsning da ikke blir den enkle: Å overkompensere ved å straffe kvinner litt strengere.

- Det viktige er at det blir en bevissthet rundt det. Og en forståelse av at ingen klarer å legge fra seg alle forestillinger og fordommer. Dette tror jeg også i utgangspunktet at norske dommere er veldig bevisste på.

Diskriminering av menn

Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheters oppgave er å styrke menneskerettighetene i Norge, og blant annet jobbe mot diskriminering. Matheson Mestad mener det er viktig å da også avdekke diskriminering av menn.

- Når vi tenker på diskriminering, tenker vi umiddelbart at kvinner diskrimineres, fordi det er det som er vanlig og det vi har vært mest opptatt av. Men vi må være klar over at det noen ganger også skjer med menn.

Dagbladets lederartikkel: Menn straffes hardere enn kvinner. Det bør skape debatt og refleksjon