Menneskesmuglernes nye paradis

Bosnia er blitt menneskesmuglernes paradis. Her soper de inn nesten en milliard kroner i året på å smugle mennesker fra fattige land til Europa. Samtidig ligger landet på topp som mottaker av internasjonal hjelp. I fjor fikk landet rundt 7,5 milliarder kroner.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Resultatet er at Bosnias elite lever fett av en kriminell virksomhet som Vest-Europa nå setter alle krefter inn på å bekjempe. Menneskesmugling er blitt storindustri.

I fjor ble minst 55000 av de om lag 500000 innvandrerne som ulovlig kom inn i Vest-Europa, smuglet inn via Bosnia.

Smuglere i kø

Hver gang et fly fra Istanbul lander på flyplassen i Sarajevo, står en lang rad piratdrosjer og venter. Sjåførene fyller bilene med passasjerer fra flyet, og kjører dem til de billigere hotellene i sentrum, hvis ikke passasjerene kjøres direkte til grensa til Kroatia - og enda et hakk nærmere det forjettede Vesten.

Av 12000 mennesker som offisielt kom til Bosnia fra Istanbul i perioden fra september til nyttår i fjor, er det bare 1500 som offisielt har forlatt landet. Det er all grunn til å tro at de resterende 10500 er smuglet ut med nye falske dokumenter, eller smuglet over grensa av menneskesmuglere.

I biler og til fots blir flyktningene tatt over grensa til Kroatia. Derfra går turen enten videre med bil til Østerrike og Tyskland, eller i båt over Adriaterhavet til Italia. En flukt som startet i enten Nord-Afrika, Kurdistan, Iran, Sentral-Asia eller Kina, er over.

Falske papirer

Istanbul er for mange første stasjon på veien til Vesten. I byen selges falske visa til Bosnia for 8000 kroner. Skal man direkte til «Festung Europa», er prisen for falske dokumenter vesentlig høyere.

Ifølge International Organisation for Migration er menneskehandelen verdt mer enn 880 millioner kroner årlig bare i Bosnia. Verdien av denne kriminelle virksomheten er altså mer enn ti prosent av de enorme verdiene av vestlige overføringer, som for det meste kommer nettopp fra EU. Norge bidro i fjor med 226 millioner til Bosnia.

På verdensbasis er verdien av menneskesmuglingen beregnet til mer enn 50 milliarder kroner årlig.

Selv om Bosnia har tatt på seg ledertrøya som menneskesmuglernes paradis, profitterer hele Balkan på virksomheten. Både i Kosovo, Albania og Serbia blomstrer den.

De gode forbindelsene fra Milosevics tid mellom Kina og Serbia gjør at det ifølge BBC er 50000 kinesere i Beograd som venter på videre transport vestover.

Vil avvise asylsøkere

På et møte mellom EUs innenriks- og justisministrer i Stockholm torsdag gikk mange land inn for en strengere asylpolitikk. Storbritannias innenriksminister Jack Straw gikk så langt at han krevde det han kaller en «modernisering» av Genhve-traktaten, slik at man allerede ved grensa skal kunne avvise asylsøkere som åpenbart har økonomiske motiver. Genhve-konvensjonen sikrer en grundig behandling av alle asylsøknader.

EU satser nå store ressurser på å stanse menneskesmuglingen. Kontinentet trenger innvandring av kvalifisert arbeidskraft. Men vil ha slutt på menneskesmuglingen.

<B>ILLEGALE:</B>Hvert år tar omkring en halv million flyktninger seg inn i Europa på illegalt vis. Hele ti prosent av dem ble smuglet inn via Bosnia, som er blitt et senter for organisert menneskesmugling.