Mennesket og maktene

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Idet tusenåret nærmer seg slutten minner fjernsynsbilder fra flomkatastrofen i Venezuela og et orkanherjet Europa oss om hvor sårbare vi mennesker er overfor mektige naturkrefter. Spørsmålet er om vi er offer for værgudenes lunefulle spill, eller om det er vi som tukler med værgudene? Stadig flere klimaforskere mener det siste. Værkatastrofer er naturens reaksjon på menneskeskapte forandringer i atmosfæren.
  • Befolkningsvekst, industri og biltrafikk fører til økt utslipp av COæ-2å, metangasser og andre klimagasser som igjen skaper den såkalte drivhus-effekten: Solvarmen slipper inn i atmosfæren som før, men forsvinner langsommere ut med den følge at temperaturen på jorda stiger. De siste hundre åra har gjennomsnittstemperaturen steget med 0,5 grader celsius. Fortsetter verden i samme spor, frykter miljøforskere at temperaturen i neste hundreår kan stige med mellom 1 og 3,5 grader.
  • De fleste forskere regner med at en temperaturøkning vil føre til omfattende værforandringer på kloden og et system i større ubalanse. Det vil igjen øke hyppigheten av orkaner, storflom, skogbrann og jordskred. Men også helsetilstanden for jordas befolkning vil bli påvirket av miljøforandringene. Økning i visse kreftformer og dobling av forekomst av astma de siste 40 årene i flere vestlige land, blir av mange forklart med forurensing fra industri og trafikk. Høyere temperaturer vil også kunne føre til forandringer i livsvilkårene for mikroorganismer, noe som igjen kan spre smittsomme sykdommer.
  • De siste tiårenes omfattende miljøkonferanser i FN-regi viser at verdenssamfunnet deler bekymringene. Over 60 land har lovet å ratifisere Kyoto-avtalen om reduksjon i utslipp av klimagasser. Men det betyr samtidig at en rekke land fremdeles nøler og leter etter motargumenter. Skal menneskeheten få bukt med de miljøødeleggelsene som følger i kjølvannet av økt forbruk og velstand, må miljøbevisstheten øke i det neste århundret. Vi har ikke råd til å vente på de endelige bevisene for at forbrenningen av fossilt brensel virkelig har den miljøødeleggende effekten. Vi må være føre var.