UTSATT SKOG: Å stoppe avskogingen av verdens regnskoger, som Amazonas, er nødvendig for å nå målene i Parisavtalen. Norge har tatt lederskap internasjonalt for å redde skogen, men får kritikk fra Riksrevisjonen for manglende kontroll og usikre resultater. Foto: Andre Penner / AP Photo / File / NTB Scanpix
UTSATT SKOG: Å stoppe avskogingen av verdens regnskoger, som Amazonas, er nødvendig for å nå målene i Parisavtalen. Norge har tatt lederskap internasjonalt for å redde skogen, men får kritikk fra Riksrevisjonen for manglende kontroll og usikre resultater. Foto: Andre Penner / AP Photo / File / NTB ScanpixVis mer

Avskoging av regnskogen:

Mens Norge har gitt milliarder til Amazonas, har avskogingen begynt å gå opp igjen

Ekspert tror det blir verre i åra som kommer, og legger deler av skylda på Donald Trump.

Etter en kritisk rapport fra Riksrevisjonen om Norges milliardsatsing på regnskogen, er Stortingets kontroll og konstitusjonskomité på vil til Brasil for å kikke nærmere på hvordan pengene er brukt og hva de har ført til.

Norge har brukt 23,5 milliarder kroner på regnskogsatsinga, og Brasil har vært den største mottakeren med 7,4 milliarder kroner.

Kritikken fra Riksrevisjonen retter seg særlig mot resultatene i Brasil, og viser til at nedgangen i avskogingen i Amazonas har «flatet ut» i perioden Norge og Brasil har hatt et regnskogsamarbeid.

Klima- og miljødepartementet, som har ansvaret for regnskogsatsinga, har tatt kraftig til motmæle, og kaller Riksrevisjonens gjennomgang av resultatene i Brasil for «misvisende og ufullstendig».

- Noen av resultatene av skogsatsingen er usikre. Andre er sikre. Brasils reduksjoner i avskoginga er sikre, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen til Dagbladet.

- Enorme utslippskutt

Utfra Riksrevisjonens rapport og Elvestuens svarbrev, ser uenigheten i hovedsak ut til å dreie seg om hvordan resultatene i Brasil bør tolkes.

Departementet viser til FN-programmet som skogsatsingen er en del av, der den årlige avskogingen skal måles mot et såkalt «referansenivå», som er et gjennomsnitt over ti år.

Dersom Brasil holder avskogingen under gjennomsnittet, får de penger fra Norge som igjen skal brukes på flere tiltak mot avskoging.

Sett opp mot tiårsgjennomsnittet har Brasils innsats mot avskoging vært en kjempesuksess. Ifølge tallene fra Klima og miljødepartementet, har verden blitt spart for klimagassutslipp tilsvarende 70 ganger det Norge slipper ut hvert år.

Elvestuen mener Riksrevisjonen har valgt å se bort fra dette.

Han skriver at selv om æren for Brasils resultater primært ligger hos Brasil, har Norge vært en viktig bidragsyter til det han kaller et av de viktigste klimatiltakene globalt det siste tiåret.

Riksrevisjonen konstaterer i rapporten at Brasil har hatt «betydelige reduksjoner» sammenliknet med referansenivået, men at «reduksjonen i avskogingen flatet ut», i perioden Norge har samarbeidet med Brasil om regnskogbevaring.

De fastholder også kritikken om forsinkede og usikre resultater.

Positiv utvikling stoppet

For Amazonas, og dermed verden, er tallene uansett tydelige: Til tross for at avskogingen de siste ti åra har vært historisk lav, har den positive utviklingen stoppet.

Fra et historisk høyt nivå i 2004, falt avskogingen som en stein til og med 2009 og nådde en foreløpig bunn i 2012. Etter det har omfanget av ødeleggelsene gått opp og ned.

Selv med norsk milliardstøtte har det, med Riksrevisjonens ord, «vist seg vanskelig å oppnå ytterligere reduksjon eller stans i avskogingen».

Både i 2015 og 2016 var det en økning i avskogingen, før den igjen falt i fjor.

PÅ VEI OPP?: Avskogingen i Brasils del av Amazonas falt som en stein fra 2004 til 2012. Etter det stoppet den positive utviklingen. Norge har overført 7,4 milliarder til Brasil gjennom regnskogsatsinga siden 2008. Figur: Riksrevisjonen
PÅ VEI OPP?: Avskogingen i Brasils del av Amazonas falt som en stein fra 2004 til 2012. Etter det stoppet den positive utviklingen. Norge har overført 7,4 milliarder til Brasil gjennom regnskogsatsinga siden 2008. Figur: Riksrevisjonen Vis mer

- Vanskelig

- Det ser ut som avskogingen i Amazonas er redusert så mye som mulig, gitt de mekanismene som finnes nå, sier Rhett Butler.

Han er stifter og sjef for nettstedet Mongabay, som følger regnskogsituasjonen i Brasil tett.

- Det vil kreves sterkere finansielle insentiver for å redusere avskogingen ytterligere, sier han.

Ifølge Butler er alle de «enkle tiltakene» gjort, og det som trengs nå er langt vanskeligere å få til.

- Må endre samfunnet

Den «enkle» biten, som sørget for den voldsomme reduksjonen i skogødeleggelser fra 2004 til 2012, blir forklart blant annet med at straffeforfølgelsen av ulovlig avskoging ble strengere og mer effektiv.

Men ikke all avskoging er ulovlig. Ifølge Brasils skoglov har landeiere lov til å ta ut 20 prosent av skogen de eier.

Å få skogeierne til å ville bevare også den delen av skogen, er det Rhett Butler kaller «den vanskelige biten».

- Hvordan skal du få folk til å bevare mer enn det loven krever? Skal du gi dem bedre tilgang til markeder, skal du sørge for at de får bedre priser på varene sine hvis de bevarer skogen? Det handler egentlig om å endre samfunnet og økonomien, sier Butler.

Trump-effekt

Han tror det er sannsynlig at avskoginga vil fortsette å øke de neste åra.

Dels på grunn av politiske endringer i Brasil i retning av færre reguleringer, mindre skogvern og økt innflytelse fra landbrukslobbyen, og dels på grunn av Donald Trump.

Trumps handelskrig mot Kina, sier Butler, gjør at kineserne må betale mer for soya og kjøtt fra USA.

Det vil derfor være mer attraktivt for kineserne å kjøpe fra Brasil, noe som igjen gjør soya og kjøttproduksjon - den største trusselen mot Amazons - mer attraktivt i Brasil.

- Tar anbefalinger til følge

Stortinget skal trolig behandle Riksrevisjonens rapport om regnskogsatsinga i løpet av høsten.

Utover kritikken mot resultatene i Brasil, er Riksrevisjonen blant annet kritiske til departementets oppfølging av risiko for økonomiske misligheter, og at det norske bidraget ikke har utløst større finansiering fra andre land og givere.

Ola Elvestuen sa til Dagbladet tidligere i uka at han vil følge opp Riksrevisjonens anbefalinger, men at det ikke innebærer noen retningsskifte for regnskogsatsinga.