FÅR KRITIKK: Utenriksminister Børge Brende får pepper for å ha kuttet i den direkte bistanden til fornybar energi. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix
FÅR KRITIKK: Utenriksminister Børge Brende får pepper for å ha kuttet i den direkte bistanden til fornybar energi. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpixVis mer

Norsk bistand

Mens politikerne overbyr hverandre på norske klimatiltak, kutter regjeringen i bistand til fornybar energi

- Svekker vår internasjonale miljøprofil.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Dersom regjeringens forslag til statsbudsjett blir vedtatt, vil de blåblå ha kuttet de direkte bevilgningene til fornybar energi i utviklingsland med nesten en milliard kroner siden de inntok regjeringskontorene.

Den totale bistanden rettet mot fornybar energi vil tilsvarende ha blitt redusert med nesten 800 millioner kroner.

Det viser en sammenlikning av den rødgrønne regjeringens statsbudsjett for 2013 (det siste som ble vedtatt uten påvirkning fra den blåblå regjeringen) og den sittende regjeringens forslag til budsjett for 2017.

Anslagene er forøvrig ikke justert i henhold til konsumprisindeksen, noe som ville gitt enda større utslag, ifølge SV.

- Dette svekker vår internasjonale miljøprofil. Vi har vært en leder i internasjonal miljøpolitikk. Jeg syns det er rart å skru det ned, når Parisavtalen nå trer i kraft. Dette er mye viktigere enn noen øre pluss eller minus på dieselavgiften, sier Bård Vegar Solhjell (SV) til Dagbladet, og legger til:

- I tillegg er regnskogsatsinga i realiteten redusert fra da vi gikk av, mens den egentlig burde øke.

Bistandskritikk

Regjeringen opplyser i statsbudsjettet at «samlet utgjør forslagene til klima, miljø og bærekraftig energi i budsjettet for 2017 over 5,3 mrd. kroner», men Solhjell påpeker at de da inkluderer en rekke tiltak som ikke går inn i de direkte postene på fornybar energi, og at de rødgrønne også hadde tilsvarende tiltak.

Samtidig som regjeringen har kuttet i de direkte bevilgningene til fornybar energi, har de økt støtten til Norfund (Statens Investeringsfond for Næringsvirksomhet i Utviklingsland).

Halvparten av støtten til Norfund skal riktignok gå til fornybar energi, men den omprioriteringen er svært omdiskutert.

I 2014 kritiserte Riksrevisjonen effekten av statens investeringer gjennom Norfund, noe som også ble omtalt i Bistandsaktuelt. Riksrevisjonen konkluderte med at «Norfunds nåværende rammevilkår og krav til lønnsomhet fondet til et lite egnet virkemiddel for å utløse private investeringer i landene med de svakeste økonomiske og juridiske rammevilkårene»

- Dårlig unnskyldning

- Støtten til Norfund er ikke i nærheten av å veie opp for de andre kuttene, og dessuten er dette kommersielle investeringer som også har andre formål. Norfund er bra og viktig, men en dårlig unnskyldning for disse kuttene, sier Solhjell.

- Men Riksrevisjonen kritiserte også norsk bistand til ren energi helt tilbake til starten av 2000-tallet, så de rødgrønne gjorde heller ikke alt riktig?

- Nei, og det var god grunn til å utbedre denne støtten, men det riktige svaret er ikke å kutte den.

Uenig med SV

Utenriksminister Børge Brende (H) henviser til statssekretær Tone Skogen når Dagbladet tar kontakt.

Skogen skriver i en epost at budsjettforslaget for 2017 ikke svekker regjeringens miljøprofil og at det det er misvisende å isolert fokusere på fornybar energi.

Hun understreker at regjeringens satsing på klima, fornybar energi, miljø og bærekraftig utvikling må ses i en helhetlig sammenheng. Totalt foreslår regjeringen å sette av minst fem milliarder til tiltak innen klima, regnskog, miljø og bærekraftig energi på neste års bistandsbudsjett.

- I tillegg har regjeringen ønsket å dreie innsatsen innen fornybar energi mer i retning av private investeringer, og kapitaltilførselen til Norfunds investeringer i fornybar energi har dermed blitt økt, legger Skogen til.