RUSTER OPP: Mens Russland ruster opp, har europeisk forsvar vært på slankekur. Her et russisk jagerfly av typen Sukhoi Su-27 under et flyshow utenfor Moskva. Foto: Reuters/Maxim Shemetov/NTB Scanpix
RUSTER OPP: Mens Russland ruster opp, har europeisk forsvar vært på slankekur. Her et russisk jagerfly av typen Sukhoi Su-27 under et flyshow utenfor Moskva. Foto: Reuters/Maxim Shemetov/NTB ScanpixVis mer

Mens Russland ruster opp, har Europa kuttet forsvarsbudsjettene med 250 milliarder

Nå kan Krim-krisen endre europeernes holdning.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mens europeisk forsvar har vært på slankekur, har Russland bygget militære muskler.

- Russland er en trussel mot hele Europa. Og Europa må forstå hva man har med å gjøre.

Det var budskapet Litauens president Dalia Grybauskaite hadde med seg til europeiske kolleger på toppmøte i Brussel forrige uke.

År med eurokrise merkes på de europeiske forsvarsbudsjettene. EUs samlede forsvarsutgifter er siden 2008 kuttet med rundt 250 milliarder kroner til 1400 milliarder, ifølge avisen Financial Times.

Mens Europa har kuttet, har Russland bygget.

Det russiske forsvarsbudsjettet ble 26 prosent større i fjor. I årene 2011- 2020 planlegger landet å bruke rundt 4500 milliarder kroner på å anskaffe, oppgradere og utvikle militært materiell.

Viktig forsvar - Russlands inngripen på Krim bør få en slutt på glidningen i europeisk sikkerhetspolitikk, skriver Financial Times i en leder.

Et toppmøte om EUs felles forsvarspolitikk resulterte i desember i en uforpliktende uttalelse om at «forsvar er viktig». Det var første gang forsvarssamarbeid ble diskutert på åtte år.

Faren er at europeerne nå befester inntrykket i Moskva av at EU-landene nøler når de blir stilt overfor russisk aggresjon langs Unionens østgrense, mener FT.

- EUs regjeringer må vurdere om de kan fortsette å kutte i de militære evnene uten å frykte konsekvensene, skriver avisen.

Styrke budsjettet Litauen snakker nå om å styrke forsvarsbudsjettet. Polen snakker om å modernisere militæret. Alle NATO-landene må se på budsjettene, understreker Storbritannia.

- Mange av dem har redusert forsvarsutgiftene til et svært lavt nivå. Jeg mener det er viktig at NATO-landene over tid bedrer forsvarsevnen, sier utenriksminister William Hague, ifølge avisen The Telegraph.

- Det vil bli sett i lys av hva som har skjedd på Krim, sier han før NATO holder toppmøte til høsten.

USA drar lasset I fjor dekket USA inn 73 prosent av NATOs forsvarsutgifter. Forsvarsalliansen har advart europeerne flere ganger: De kan ikke forvente at USA skal dra lasset alene.

- Jeg forventer at europeiske allierte spiller sin fulle rolle, er budskapet NATO-sjef Anders Fogh Rasmussen har gjentatt.

- Dersom europeerne ikke er villige til å investere et tilstrekkelig beløp i forsvar, vil all prat om et styrket europeisk forsvar kun være tomt snakk, har han advart og bedt Europa være en «global aktør fremfor en global tilskuer».

Nervøse De baltiske landene har lenge vært nervøse for det som ser ut som russisk opprustning. NATO har de siste ti årene drevet flypatruljering i de tre landene. Fra å ha sendt fly på vingene én gang i 2004 for å følge russisk aktivitet nær baltisk luftrom, var antall flyturer ifølge Reuters i fjor 40.

USA har for tiden ansvaret for oppdraget og mer enn dobler nå antallet fly. Samtidig sender de fly til øvelse i Polen og et marinefartøy til Svartehavet for å øve med bulgarske og rumenske styrker.

Den militære aktiviteten i Europa synes å skyte fart igjen, men det er fortsatt med amerikansk drahjelp.

(NTB)