Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

...mens universitetene taper

Universitetene har lagt grunnlaget for bioteknologinæringen, men sitter igjen som tapere. Forskerne har alle rettigheter, og sammen med investorene er det de som kan høste enorme summer av nye og spektakulære oppdagelser og oppfinnelser.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Rikinger satser på bioteknologi

I USA deler forskere og universiteter gevinsten. I Norge blir innsatsen fra universitetene underkjent.

- Det er en svakhet i det norske systemet. Etter mitt skjønn bør systemet endres. Enten ved å finne fram til nye modeller som kan sikre både universitet og forsker, eller å se på lovgivningen. Man burde tenke mer på hva nasjonen er tjent med - ikke enkeltindividene, sier direktør Kari Kveset i Forskningsrådet.

Full pott

Grunnlaget for næringen blir i hovedsak gjort ved landets universiteter, og med ytterst få unntak i investorenes bedrifter.

- Forskeren har gått på statlig lønn, brukt universitetets utstyr, fått muligheten til å være i et stimulerende fagmiljø - og kan selv ta hele inntekten hvis han gjør en oppdagelse. I industrien får man, hvis man er heldig, et varmt håndtrykk og en beskjeden bonus. Dette kan ikke være riktig, sier direktøren ved Det Norske Radiumhospital, Jan Vincents Johannessen.

Også investorene støtter dette synet.

- Universitetene bør sørge for å få sin andel av ideer som oppstår i deres miljø, mener reder og gründer Terje Mikalsen.

Kontrakt

Alle som jobber i relevante stillinger ved Radiumhospitalet må underskrive en kontrakt hvor de aksepterer at det man oppdager, også skal komme institusjonen til gode. Ser sykehuset og Radiumhospitalets forskningsstiftelse at et prosjekt kan bli kommersielt gangbart, skal sykehuset ha opsjon på eierrettighetene og en tredjedel av inntjeningen. Resten deles mellom forskeren og forskningsstiftelsen. Forskeren får heller ikke lov til å gå inn i den nystartede bedriften som aksjonær. Da må han slutte ved sykehuset for å unngå dobbeltrolle.

- Ikke alle har vært like begeistret for å skrive under en slik kontrakt. Men vi må ha styring på dette med rettferdige spilleregler, sier Johannessen.

Til gjengjeld går forskningsstiftelsen inn og tar risiko på prosjektet

- Vi vet at det kan være snakk om store penger. Dette tror jeg imidlertid jeg vil se nærmere på. Det får holde at en person tjener noen millioner kroner. Kommer man opp i større beløp, skaper det problemer i miljøet, mener Johannessen.