TERROR: Filippinske myndigheter har innført unntakstilstand etter at angrepene fra IS-støttende grupper mot militæret og sivile har økt den siste tiden. Videoen viser den eskalerende konflikten og myndighetene som forsøker å få kontroll over Marawi-området. Video: CNN Vis mer

Terrorgruppa IS

Mens verdens øyne er rettet mot Mosul, kjemper filippinerne en blodig kamp mot IS hjemme

Én måned etter at det filippinske militæret begynte sin offensiv mot IS-militsen på Mindanao, har 66 soldater mistet livet og hundrevis blitt skadd.

(Dagbladet): Det er det største tapet av menneskeliv det filippinske militæret har lidd i nyere tid.

I de blodige kampene mellom det filippinske militæret og islamistmilitser med tilknytning til IS, har minst 71 filippinske soldater mistet livet og flere hundre har blitt skadd.

Det skriver The Guardian.

Kampene for å gjenvinne byen Marawi på Filippinenes tredje største øy Mindanao har nå vart i over én måned.

Troskap til IS

LUFTANGREP: 89 opprørere er drept i kamp med sikkerhetsstyrker på Filippinene den siste uken, ifølge hæren. Terrorgruppen Maute holdt flere gisler som mandag lykkedes å flykte. Video: CNN Philippines Vis mer

Det var i slutten av mai at islamistmilitser erobret byen Marawi og sperret inne så mange som 2000 innbyggere. Konflikten skal ha drevet så mange som 350 000 mennesker på flukt, ifølge CNN.

Over 420 skal være drept i kampene, ifølge USA Today. Rundt 300 av de drepte, skal være opprørere, ifølge The Guardian.

Det skal hovedsakelig være opprørere fra de militante islamistiske gruppene Abu Sayyaf og Maute som gikk til angrep mot byen Marawi. Islamistene har sverget troskap til IS.

BESØKTE FLYKTNINGER: Skretteberg (t.v.) møtte Jamela Madrigal (29) med sønnen Javadd (4) på armen i en flyktningleir i Iligan by. - De har vært på senteret i 20 dager. Mistet alt. Huset deres ble bombet. De var livredde og måtte flykte, forteller hun. Foto: Caritas.
BESØKTE FLYKTNINGER: Skretteberg (t.v.) møtte Jamela Madrigal (29) med sønnen Javadd (4) på armen i en flyktningleir i Iligan by. - De har vært på senteret i 20 dager. Mistet alt. Huset deres ble bombet. De var livredde og måtte flykte, forteller hun. Foto: Caritas. Vis mer

- Det er en sterk tilstedeværelse av IS-tilknyttede grupper, og befolkningen er veldig redde for hva som kommer til å skje. Den muslimske minoriteten i dette området har blitt marginalisert og ignorert, samtidig som kristne har tatt over områdene deres. Det har skapt mye hat som utnyttes av Abu Sayyaf og Maute, sier Martha Rubiano Skretteberg til Dagbladet.

Hun er generalsekretær i den katolske hjelpeorganisasjonen Caritas. Skretteberg har nettopp kommet tilbake til Norge etter et besøk i Mindanao-regionen, der det er anslått at så mange som 350 000 mennesker er drevet på flukt fra militante islamister.

- De grusomme angrepene disse gruppene gjennomfører, rammer uskyldige sivile, sier hun.

- De hadde mistet alt

DREVET PÅ FLUKT: Et stort antall mennesker har søkt tilflukt i Burunn Ecuatorian Center. Der lever de tett på hverandre, med mangelfulle sanitære forhold. Foto: Caritas.
DREVET PÅ FLUKT: Et stort antall mennesker har søkt tilflukt i Burunn Ecuatorian Center. Der lever de tett på hverandre, med mangelfulle sanitære forhold. Foto: Caritas. Vis mer

Tallet på flyktninger varierer imidlertid voldsomt, da det er et stort antall internt fordrevne som ikke er offisielt registrert, da de oppholder seg hos familie eller venner.

- Vi har besøkt flyktningsentrene der store antall oppholder seg under uverdige forhold. De mangler vann, mat og verdige hygieniske forhold. De som ikke bor i flyktningleirer har søkt tilflukt hos familie og venner som er fattige fra før, forteller hun og legger til:

- Jeg møtte barn som fortalte at de sultet. Jeg snakket med en familie som hadde mistet alt. Flyktningsentrene er fulle med folk som sårt trenger støtte fra regjeringen i landet og internasjonal oppmerksomhet. Det er god grunn til å være bekymret.

Som en følge av sammenstøtene innførte landets president, Rodrigo Duterte, unntakstilstand i hele Mindanao, en region sør i landet med 20 millioner innbyggere. Mindanao utgjør omtrent en tredel av Filippinene, ifølge NTB.

- Denne unntakstilstanden har gjort ting mye verre for mange, som nå ikke kommer seg til sykehus eller lege som følge av portforbudet, sier Skretteberg.

Halshogde sivile

Onsdag denne uka ble fem sivilpersoner funnet halshogd i en av landsbyene opprørerne har okkupert, ifølge filippinske myndigheter.

De ble funnet sammen med 17 andre drepte sivile, og er første gang myndighetene på Filippinene har kunnet bekrefte grusomme vitneskildringer fra Marawi, skriver The Guardian.

I takt med det filippinske militærets gjenerobring av områdene under opprørernes kontroll, ventes tallet over drepte sivile å øke.

De sivile tapene ventes å øke, sa filippinske myndigheter onsdag denne uka.

15 pasienter daglig

Etter én måned med blodige kamper har det filippinske militæret sakte, men sikkert gjenerobret store deler av Marawi by. Fremdeles er det rundt 100 IS-krigere i den innerste bykjernen, anslår CNN.

Til tross for nådeløse bombetokt gjennomført av filippinske bombe- og jagerfly som har jevnet store deler av byen med jorda.

Bykrig er imidlertid saktegående, og filippinske myndigheter har måtte be amerikanerne om hjelp. Det har de fått i form av amerikanske spesialsoldater, som nå kjemper sammen med Filippinenes regjeringsstyrker i Marawi.

Kampene er fremdeles harde, og det får Joana Dalaguit, militærlege og sjef for et provisorisk militærsykehus i området, se på nært hold.

- Helt siden denne krisa begynte, har vi fått inn i gjennomsnitt 15 pasienter hver dag, sier Dalaguit til CNN.

Skretteberg frykter at mangelen på effektiv nødhjelp fra myndighetene, kombinert med det hun omtaler som undertrykkelsen av den muslimske minoriteten i Mindanao, kan føre til at IS får mer støtte i regionen.

- Fattigdommen fortsetter, mens man fortsatt ikke har implementert avtalene som skal sikre mer autonomi for dem som blir undertrykt og diskriminert mot. Dette er alvorlig, og skaper en grobunn for rekruttering til ekstremistiske grupper.

Tok myndighetene på senga

Angrepet mot Marawi, som utløste den månedslange blodige konflikten, så tilsynelatende ut til å ta filippinske myndigheter på senga.

CNN skriver imidlertid at det har blitt murret om et islamistopprør i lang tid. Væpnede ekstremister skal ha hatt tilhold på Mindanao siden 1970-tallet, ifølge kanalen.

Regionen er den eneste delen av Filippinene med en forholdsvis stor muslimsk befolkning, men som likevel er en minoritet i regionen.

De ulike ekstremistgruppene har imidlertid ikke samarbeidet sammen, før nå. Det var først da Isnilon Hapilon, en Abu Sayyaf-kommandør, steg fram som en stor skikkelse, at gruppene fant sammen, ifølge CNN.

Hapilon har blitt kalt «emiren av Sørøst-Asia» av IS-lederen Abu Bakr al-Baghdadi selv.

Bortførte nordmann

Siden Abu Sayyafs opprettelse i 1991, har gruppas aktiviteter og uttalte mål gått fra ren kriminalitet til å få et mer ideologisk tilsnitt.

Gruppa er den samme som ble bredt omtalt i norske medier i forbindelse med kidnappingen av nordmannen Kjartan Sekkingstad, som ble satt fri 17. september i fjor - etter nesten ett år i fangenskap.

- De har selv erklært et kalifat i Marawi. En erklæring som det er i seg selv et sterkt symbol. Nå diskuterer den filippinske kongressen hvorvidt dette skal betraktes som et opprør eller en pågående terroraksjon, sa Arne Røkkum, Filippinene-ekspert og professor ved Universitetet i Oslo, til Dagbladet tidligere denne måneden.