Mens vi venter på syndfloden

Drivhuseffekten virket ikke så skremmende så lenge det var snakk om varmere klima. Det ble verre da effekten kom som regn.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Jeg pleier ikke å bry meg så mye om været, men denne høsten har det gått på humøret løs. Det har regnet siden august, og bare i oktober falt det 339,6 millimeter regn på jordet på naboeiendommen. Og det er gudsens sanning, for sønn til presten tar daglige målinger for Meteorologisk institutt. Regnmåleren står like ved postkassa mi, og sist tirsdag målte han 49,9 millimeter. Det har regnet så en liten bekk flere ganger har flommet over riksveien og tvunget meg til å ta på støvler bare jeg skal hente posten. Og det hender at jeg går der i regnet og lurer på hva galt vi egentlig har gjort.

Men selv på Sørlandet har vi sluttet å tro det er Herrens straffedom når uværet herjer i uker og måneder. Vi har sluttet å tro at høyere makter bestemmer været, og vi nekter ennå å tro det er menneskeskapt. Selv om vi innerst inne vet at utslipp av såkalte klimagasser varmer opp kloden, nekter vi i det lengste å tro at denne drivhuseffekten har noen innvirkning på været. Selv ikke når det midt i denne syndfloden kommer en EU-rapport som fastslår at Norge og Nord-Europa får varmere, våtere og villere vær. Rapporten fra klimapanelet framstår nesten som forklaring på hvorfor vi vasser rundt i slagstøvler på tredje måneden, men vi velger å tro at det er ei fjern framtid de snakker om. Det er ennå noen år til 2080, og selv klimaforskerne vet ikke hvor mye varmere det blir. Noen i forskerpanelet sier middeltemperaturen i Europa vil stige med fem grader de første 80 åra, andre mener det bare blir én grad. Det er nok til at vi trekker på skuldrene og sier at hele drivhuseffekten bare er teori. Og hvem tror vel at forskere kan spå været om 30 til 80 år, når Gislefoss & co. har trøbbel med langtidsvarselet?

Men vi har nettopp opplevd den nest varmeste oktobermåneden i landet på 140 år. Sist måned hadde Oslo 194 millimeter nedbør, 2,5 ganger så mye som i et normalår. På Utsira ble det 30. oktober registrert det laveste lufttrykket i landet siden værmålingene begynte. - Det er ikke lenger noen tvil om at det blir varmere og mer ekstremt vær, sier værstatistiker Bernt Lie.

De siste hundre åra har middeltemperaturen i Europa steget med 0,8 grader, og nå spår EU-forskerne at Hardangervidda kan være skogkledd i løpet av dette hundreåret. De kalde vintrene blir sjeldnere her i nord, og hetebølgene kommer oftere i Sør-Europa. Det blir høyere temperaturer og mindre nedbør ved Middelhavet, mens vi her oppe får varmere og våtere vær. Og mer vind. Og noen ser kanskje skriften på veggen når regnet høljer ned som i høst, og sommerblomster springer ut i november.

Andre trekker på skuldrene av hele drivhuseffekten. - Været blir som det blir, sier folk. Og det har de kanskje rett i.

Selv om forskerne også har rett. CO{-2} og andre klimagasser binder varme i atmosfæren. Jo større konsentrasjonene blir, jo mer varme binder de. Det er ikke bare en teori, det er sikkert som innmat i lungemos. Høyere temperaturer gir igjen større fordamping fra havet, og det gir nødvendigvis mer regn. Spørsmålet er bare hvor det faller ned.

Og klimadebatten faller på steingrunn. Miljødebatten er mer eller mindre borte fra den politiske dagsordenen, og den debatten vi ennå har om gasskraftverk, foregår mellom Siri Bjerke og miljøorganisasjonene på et språk vi andre ikke forstår. Bondevik og sentrumspartiene er fortsatt med, men det er ikke klart om de snakker miljøets eller sin egen regjerings sak. Miljøforkjemperne framstår som lobbyister i dress, og debatten går på tomgang så lenge folk flest er mest opptatt av lavere bensinpriser. Som gir mer CO{-2}, som gir varmere vær.

Klimarapporten fra EU er skremmende, men det er nesten mer skremmende at den ikke vakte særlig oppsikt i norske medier. Da debatten kom i «Redaksjon 21», ble hovedsaken at det kan bli så varmt i Spania at vi nordmenn kanskje må finne oss andre ferieland om sommeren. Det er kanskje det som heter internasjonalt miljøengasjement.

Selv rister jeg av meg vannet på trappa og ser at svarttrosten har tenkt å overvintre her. Det blir kanskje ikke så kaldt, men det kan bli fryktelig vått.