Mens vi venter på... Waits

KØBENHAVN:Tom Waits måtte lokkes til København med «Den lille havfrue», men reiser ikke fra byen før han har fått med seg morgendagens verdenspremiere på «Woyzeck». Han har skrevet musikken.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tom Waits har alltid vært litt tidlig ute. Han ble født i en taxi utenfor fødeklinikken i Pomona, mens faren betalte sjåføren og moren skreik. Slik har det fortsatt.

Artister som har planket låtene hans, har hatt større suksess enn Tom Waits sjøl. Likevel er det Waits som ruver, som blir heist fram av den ene superstjernen etter den andre når de skal fortelle om favorittartistene sine. Noen enorm kommersiell suksess har han aldri vært. Det handler mer om smerte enn om hjerte når han beskriver en skakk og sønderrevet verden, der samfunnets svarte får kjemper om de to nederste trinnene på stigen, eller gir opp og bukker under for overmakten de møter i væsker og ulovlige substanser.

Han har sin faste menighet. De kjøper platene hans, beundrer hans talent for å skildre livets desiderte skyggesider og elsker den karakteristiske stemmen.

Tom Waits

  • Thomas Alan Waits, født i Pomona, USA.
  • 51 år. Musiker, komponist og skuespiller. Har kone og tre barn.
  • Mest kjente album: «Closing Time», «Heart of Saturday», «Small Change», «Foreign Affairs», «Blue Valentine», «Heart Attack And Wine», «Swordfishtrombones», «Raindogs», «Big Time», «Bone Machine» (Grammy-pris) og «Mule Variations» (Grammy-pris i år).
  • Filmmusikk til bl.a.: «One From The Heart» (Oscar-nominert), «Dead Man Walking» og «American Heart».
  • Filmroller i bl.a.: «Down By Law», «Ironweed», «At Play in the Fields of the Lord», «The Fisher King» og «Short Cuts».
  • Skrev musikken til William S. Burroughs' «The Black Rider», som ble satt opp på Det Norske Teatret i 1999.

Det er en stemme man bare kan tilegne seg hvis man bruker et par formuer på whisky og sigarer og lange netter på billige buler - helst i selskap med samfunnets avskum. Slike som han spilte mot i «Ironweed», med Meryl Streep og Jack Nicholson. Nå har han ikke rørt flaska på sju år, og røykesakene hevder han å ha gravlagt, og pissa på, i hagen sin. Men stemmen er der, uansett hvilke laster han kvitter seg med.

Sørgespill

Nå er det Georg Büchners skjebnedrama «Woyzeck» som har ført Tom Waits til København. Sammen med den amerikanske regissøren Robert Wilson (58), som er en ruvende figur innenfor eksperimentelt teater, er han ansvarlig for morgendagens premiereforestilling. «Woyzeck» er en rett ut sorgtung, og svært tung , historie om en tysk soldat, hundset av alle og bedratt av sin kjæreste. Han mister forstanden og dreper sin Marie, for å si det kort og brutalt. Stykket ble satt opp på Rogaland Teater i fjor.

Waits har skrevet 12 sanger til forestillingen, og kjenner man handlingen, og kjenner man litt til Tom Waits, blir det ikke så merkverdig at nettopp han fikk skrive musikken. I likhet med soldaten, har han hatt sine nedturer, sine døgn i gjørma, blitt hundset og trakassert.

Workshop

Et hundretall pressefolk venter i Betty Nansen Teatret på Robert Wilson og Tom Waits. Særlig på Tom Waits. Det er bare tidlig formiddag, mens det er kvelden og natta som er hans.

- Det begynte med en workshop hos meg på Watermill, Long Island. Det var der ideen oppsto, og jeg ville ha med Tom, syntes han passet til å skrive musikken. Og så er han favorittartisten min, sier Wilson.

I Danmark møtte han åpne armer da han luftet prosjektet. Nå er deres musikkteaterversjon av «Woyzeck» årets teaterbegivenhet i Kongens by.

Waits har plukket ut musikerne til bandet. Men hva så han etter?

- Vi så etter folk som ikke er vant til å spise med sølvbestikk! Det har vært helt utrolig å jobbe sammen med Bob (Wilson). Som å være med i en guidet drøm. Nesten som å være på dop, slik jeg har hørt folk fortelle...

Aldri ferdig

Han måtte overtales til å komme til København for å være med på innspurten mot premieren.

- Jeg skulle egentlig bare se hun dama på steinen, gliser Waits, og sikter til «Den lille havfrue».

- Hvordan skiller det å skrive musikk og tekster til en kjent historie seg fra å skrive låter til et album?

- Det er mye enklere. Og veldig fascinerende. Det er en sterk historie, en marerittaktig fortelling om mennesker, tap av verdier, ansvar og moral, kjærlighet og mord. Jeg kunne bare se på Bob som instruerte, lukke øynene og se bildene i hodet. Det du ser da er grenseløst. Det er slik man skal tenke på sanger. Som containere for følelser.

Waits lener seg engasjert over bordet, brysthåret stikker opp av skjorta, jeansen er krøllete, joggeskoene ville fått norske fjortiser til å fnise. Alt er feil. Velkledd har han aldri vært.

- Teater, det er noe du aldri blir ferdig med. Det er mye enklere med plater. Da er alt ferdig når det er spilt inn. På teatret kan du oppleve øyeblikk når du føler «Slik skal det være! Dette er fantastisk!». Og så dagen etter, helt annerledes igjen.

Musikken til «Woyzeck» har han fått hjelp til av sin kone gjennom 20 år, Kathleen Brennan.

- Hvordan vi jobber sammen? Å, Gud! Jeg vet ikke, men noen ganger er jeg bikkja og hun er eieren. Andre ganger er hun stakittet og jeg maleren. Å skrive musikk sammen er ikke så mye annerledes enn å lage middag sammen eller å oppdra unger. Vi har oppdratt tre. Men står jeg fast, så er hun der og gir meg det puffet jeg trenger. Hun inspirerer meg.

Regissør Wilson var aldri i tvil om at Waits var rett mann for musikken.

- Men hvorfor? Nei, skulle jeg si det, måtte jeg lyve...

- Kanskje han kan si selv hvorfor han var rett mann til å skrive musikken til nettopp «Woyzeck»?

Waits rister på hodet. Klør seg bak øret. Drikker litt vann. Ser seg rundt.

- Jeg ble bare overtalt. Men han behøvde ikke å overtale meg lenge. Og jeg har møtt storartete mennesker her. Innsatsen deres er ikke mindre enn på et romfartsprosjekt. Det har vært flott å være «In The Neighbourhood».

<B>FAVORITTEN BLANT ARISTER:</B> Når superlativene hagler over Tom Waits fra alle hold, er det aldri fordi noen har funnet på å si at mannen er flidd eller pen i tøyet.