ELSKET DYR: Hanne var opptatt av dyr, om det var hund eller hest. Hun døde i september i fjor, bare 18 år gammel. 15 år gammel begynte hun med heroin under barnevernets omsorg. Foto: Privat
ELSKET DYR: Hanne var opptatt av dyr, om det var hund eller hest. Hun døde i september i fjor, bare 18 år gammel. 15 år gammel begynte hun med heroin under barnevernets omsorg. Foto: PrivatVis mer

Hanne ble sprøytenarkoman på Vestlundveien ungdomssenter i Bergen

Mente Hannes rømninger og heroinoverdose var forsvarlig. Nå får fylkesmannen pepper

Fylkesmannen i Hordaland må tåle skarp kritikk i fersk rapport.

For et år siden døde Hanne, bare 18 år gammel.

Som 15-åring flyttet jenta inn på den statlige barnevernsinstitusjonen Vestlundveien ungdomssenter i Bergen.

Dagbladet kan dokumentere at Hanne begynte å ta heroin i 2015, mens hun bodde der, og at personalet visste om at hun ruset seg tungt, også inne på institusjonen.

Heroinoverdose

18. april skrev Dagbladet at Hanne rømte tre ganger fra Vestlundveien ungdomssenter den helga hun fylte 16 år.

Etter slåsskamp med personal ble hun skjermet i bare fire timer før hun på kvelden fikk dra til byen på egen hånd.

Den statlige barnevernsinstitusjonen hørte ikke noe mer fra henne, før hun ble funnet på en benk og kjørt til sykehus, bevisstløs etter en overdose heroin.

15. april 2016 klagde Hannes barnevernstjeneste, Dalane barnevern, til Fylkesmannen i Hordaland på behandlingen Hanne hadde fått på Vestlundveien ungdomssenter. Barnevernstjenesten mente institusjonen sviktet på grensesetting og innramming.

Fylkesmannen i Hordaland uttrykte bekymring for rømninger og rus i sin tilsynsrapport 25. November 2016, men konkluderte likevel med at både valg av institusjon, omsorgen og behandlingen Hanne hadde fått på Vestlundveien ungdomssenter var forsvarlig.

Får kritikk

Etter Dagbladets mange avsløringer om den statlige barnevernsinstitusjonen, reiste barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland (H) før sommeren krav om at alle såkalte «atferd høy»-institusjoner i Norge må gjennomgås.

Det har Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) nå gjort.

I rapporten rettes søkelyset spesielt mot Bergen og Fylkesmannen i Hordaland, som får hard medfart.

«Det synes å være stor variasjon i hvilke føringer de ulike institusjonene mottar fra fylkesmannen. Flere institusjoner opplever samarbeidet med fylkesmannen som fruktbart og lærerikt. For institusjonene i Hordaland synes tilbakemeldingene fra fylkesmannen å utløse faglig usikkerhet, i den grad at behandlingstilbudene svekkes», heter det i rapporten.

Bergen hadde to «atferd høy»-institusjoner, Vestlundveien ungdomssenter og Bergen ungdomssenter, som begge ble lagt ned før sommeren på grunn av uforsvarlig drift.

Tilbake er rusinstitusjonen Bjørgvin ungdomssenter, som har to avdelinger.

Setter ikke grenser

Det framgår av rapporten at institusjonsledelse og ansatte i Bergen har vansker med å sette grenser for ungdommene, også når det er snakk om farlig atferd.

«Vårt inntrykk er at de ansatte er preget av usikkerhet rundt grensesetting. Noen setter dette eksplisitt i sammenheng med forståelsen av traumebevisst omsorg (enkelte trekker denne forståelsen i retning av å gjøre hva ungdommen selv vil) og slik de forstår signalene fra fylkesmannen», heter det i rapporten.

Det vises til at institusjonen mottok en kritisk tilbakemelding om bruk av tvang fra Fylkesmannen i Hordaland i sommer, og at begge avdelinger på Bjørgvin har utfordringer med å integrere disse føringene i behandlingsmodellen.

«Ansatte og den faglige ledelsen uttrykker at det i en del situasjoner er usikkerhet om hvor grensene for tillat bruk av tvang og begrensninger går. Det kommer også fram at de ansatte i en del tilfeller avstår fra bruk av tvang i situasjoner hvor man mener dette egentlig er nødvendig av hensyn til omsorgsansvaret eller behandlingen, som følge av disse føringene», heter det.

- Institusjonen har ansvaret

Fylkeslege Helga Arianson sier Fylkesmannen i Hordaland nylig er blitt kjent med rapporten, som gjengir informasjon Bufdir har fått fra Institusjonens ansatte.

Hun påpeker at Fylkesmannen i Hordaland ikke har fått uttale seg til innholdet i rapporten.

- Det er alltid institusjonen selv som har ansvaret for at virksomheten til enhver tid gir barna et forsvarlig tilbud. Vi som tilsynsmyndighet er ikke tillagt, og kan heller aldri ha, et slikt ansvar, sier Arianson.

Fylkeslegen bekrefter at de har ført tilsyn og påpekt at de to institusjonene i Bergen i noen tilfeller har benyttet tvang som ikke var i samsvar med rettighetsforskriften.

- Vi har og gitt dem råd om hvordan reglene skal forstås. Som tilsynsmyndighet kan vi aldri fortelle virksomhetene hvordan konkrete situasjoner skal løses, selv om mange nok ønsker seg det. Vi gir generelle råd om hva de må vekte og vurdere og ta hensyn til når det oppstår situasjoner der det kan være behov for eller riktig å bruke tvang, sier Arianson og fortsetter:

- Dette har vært diskutert med Bufetat, region vest, og vi har ikke oppfattet ulik forståelse av rettighetsforskriften. Vi har imidlertid merket oss innholdet i rapporten, og vil kontakte Bufetat Region vest for å drøfte dette på nytt.

Regiondirektør Øistein Søvik i Bufetat, region vest sier de i mange år har hatt et godt og konstruktivt samarbeid med Fylkesmannen i Hordaland.

- Det er vårt ansvar å sørge for at institusjonene våre drives på en forsvarlig og god måte ut fra hver ungdoms individuelle behov.

Direktør Mari Trommald i Bufdir tenker at de i region vest i større grad har latt seg prege av Stavanger Aftenblads sak om «Glassjenta» fra 2016 som satte fokus på at berørt ungdom ikke blir lyttet til i tilstrekkelig grad.

BARNEVERNSINSTUTISJON: Flere ungdommer fikk tunge rusproblemer, etter å ha bodd på Vestlundveien ungdomssenter, i Bergen. Video: Siv Johanne Seglem Vis mer Vis mer

- Her må man passe på at man ikke kjører i ei annen grøft, at man ikke glemmer at man også har det løpende foreldreansvaret for disse ungdommene, og at man ikke glemmer ansvaret man har for grensesetting. Vi ser i vår rapport at noen strever med det, sier Trommald.

Alvorlige funn

I alt ti atferdsinstitusjoner i Norge er gjennomgått.

Selv om driften ved disse institusjonene er vurdert som forsvarlig, er det er avdekket til dels alvorlige utfordringer.

«Gjennomgangen ga imidlertid indikasjoner på at ikke alle ungdommene får god nok og reell behandling for sine atferdsproblemer», skriver Bufdir.

Manglende nasjonalt kunnskapsgrunnlag, utilstrekkelig kompetanse på behandling og forståelse av rettighetsforskriften og mangelfull kartlegging av ungdom før oppstart av behandling, trekkes fram som hovedårsaker til dette.

- Dette skal følges opp videre, understreker Mari Trommald.

- Rapporten viser at det er forsvarlig drift på alle de ti institusjonene i landet som er gjennomgått, inkludert Bjørgvin. Den påpeker også mye bra med Bjørgvin ungdomssenter, blant annet at det er god forståelse for å prøve ut andre tiltak før en bruker tvang, og at ansatte har god tilgang til faglig ledelse for å ta opp faglige tema. Det er vi glad for, sier regiondirektør Øistein Søvik i Bufetat, region vest.

Forbedringsområder

Samtidig erkjenner Søvik at rapporten også viser at alle de ti institusjonene har forbedringsområder, også de to gjenværende institusjonene i Bergen.

- Dette jobber vi med. Det viktigste tiltaket ble gjennomført før rapporten var sluttført - en todagers fornyet opplæring i rettighetsforskriften. Sentralt i forskriften er hvordan vi kan gi barna vern og beskyttelse, tydelige rammer for å sikre trygghet og god utvikling, stabil og god voksenkontakt og opplevelse av mestring, sier Søvik.

Regiondirektøren understreker at det også er viktig hvordan ledere på institusjonene jobber med medvirkning og bruk av tvang med ansatte i den daglige driften. Dette var hovedtema på en stor ledersamling denne uka.

- Samtidig vet vi at Bjørgvin ungdomssenter har en krevende målgruppe - ungdom med rus- og atferdsvansker. Vurderinger rundt grensesetting og bruk av tvang mot denne gruppen ungdom er spesielt komplisert. Det skal være vanskelige vurderinger, siden hver beslutning skal ta utgangspunkt i det enkelte individ og den enkelte situasjon. Det er ingen fasitsvar, og det er derfor gode drøftelser er så viktig.