Mer å snakke om

Dagbladet skal gi leserne mer å snakke om. Det klarte vi denne uka.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DET ER INGEN AVIS som er mer omdiskutert, omtalt og debattert enn Dagbladet. De siste dagene har Dagbladet fått føle hvordan det er å være i pressens fokus. Avisa har selv havnet på forsidene og i TV-nyhetene, hvor det er blitt fortalt om fallende opplag og nedbemanning. Mange har spekulert om Dagbladets fram-tid.

I DET SISTE har opplaget falt merkbart - noe nær sagt alle våre riksdekkende konkurrenter også opplever. Det har flere årsaker. De en gang så enerådende papiravisene merker nå til fulle konkurransen fra etermediene om lesernes tid og oppmerksomhet. Utbygging av bredbånd har gjort Internett lett tilgjengelig for de fleste nordmenn, samtidig som utallige TV- og radiokanaler tilbyr nyheter og underholdning døgnet rundt. For bare et par tiår siden hadde Norge tre riksmedier nordmenn samlet seg om, det var NRK, VG og Dagbladet. I dag kan de velge og vrake i stadig nye mediekanaler.

Det er en positiv utvikling for oss brukere, men byr på nye utfordringer for papiraviser som kommer på gata flere timer etter at de er laget ferdig. Mangfoldet har drastisk endret folks medievaner på relativt kort tid og ført til strukturendringer som rammer hele avismarkedet. Etermediene bringer nyheter ut til publikum idet de skjer og oppdaterer fortløpende. Når leserne plukker opp avisa neste ettermiddag, føles nyhetene gamle.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er likevel ingen grunn til å spå papiravisas død. Slike spådommer framsettes hver gang gamle medier møter konkurranse fra nye. TV ville helt sikkert utkonkurrere radio, og da videospilleren kom inn i alle hjem, ville folk slutte å gå på kino.

Da Dagbladet i 1983 gikk over i tabloidformat, mente mange det var vår undergang. Det ble startet underskriftskampanjer i kulturkretser mot omleggingen. Mange mente at formatet nærmest brøt med avisas grunnsyn og at Dagbladets profil ville bli ødelagt. Dagbladet ble spådd nord og ned. Men endringen førte til ny vekst for avisa.

ØKT KONKURRANSE har tvunget de etablerte mediene til å skjerpe sin profil. NRK ble bedre da statskanalen ble utfordret av kommersielle TV 2.

Det skal Dagbladet også bli. Den voldsomme blesten om avisa denne uka er heldigvis også uttrykk for hvilken posisjon Dagbladet har opparbeidet seg i den norske offentligheten 136 år etter at vi kom ut første gang.

DAGBLADET har gjennom hele sin historie stått i en kulturradikal tradisjon - mot fundamentalisme og autoritære holdninger. Det er i en kombinasjon av den radikale kultur- og kommentaravisa og de brede stoffområdene som nyheter, sport og underholdning Dagbladet blir til og uttrykket «Dagblad-schizofrenien» oppstår. Også i framtida vil Dagbladet ivareta og videreføre denne publisistiske tradisjonen - det er den som skiller oss fra våre konkurrenter og som gjør at mange føler seg tvunget til å gjøre seg opp en mening om Dagbladet.

I denne tradisjonen ligger også en framtidsoptimisme og endringsvilje som har gjennomsyret avisas produktutvikling. Dagbladet har lyktes når vi har fulgt vårt gamle slagord «Alltid foran», enten det var da vi var først ute med søndagsavis, Internett eller Magasinet.

Omstillingen i Dagbladet vil ikke gi leserne en helt ny avis mellom hendene. Avisas profil vil være gjenkjennelig. Men i det nye mediebildets kakofoni er det enda viktigere å bli en klar og tydelig stemme som skiller seg ut. Med jevne mellomrom kommer beskyldningene om at avisene er blitt for like, både i innhold og meninger. Den utfordringen skal vi ta på alvor.

I framtida vil vi heller gi leserne mer å snakke om enn selv å bli snakket om. Men vi ser gjerne at det om noen år sies at Dagbladet var først ute med å lage en moderne medieorganisasjon. Det handler ikke bare om journalistikkens innhold og presentasjon. En god nyhetshistorie vil alltid være en god nyhetshistorie. Det handler like mye om arbeidsform og bruk av ny teknologi og nye medier.

Dagbladet har i dag flere lesere enn noen gang. Det nye er at mange leser oss på nett. Kanskje leser noen også denne kommentaren på dagbladet.no i stedet for i papirutgaven. Det beklager vi ikke. De to mediene skal leve side om side, utfylle hverandre og dyrke sine særpreg. Etter hvert vil det også komme nye medier som utfordrer Internett. Dagbladet skal være til stede i dem alle med journalistiske produkter som er umiskjennelig dagbladsk.

Hva er dagbladsk? Det er den avisa du holder i hånda, og den som kommer ut om ti år. De vil ikke være like. Er de det, vil det ikke være to aviser å sammenlikne.