UFØRETRYGD: Nesten 10 prosent av befolkningen (18-67 år) mottok uføretrygd i 2017. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
UFØRETRYGD: Nesten 10 prosent av befolkningen (18-67 år) mottok uføretrygd i 2017. Foto: Øistein Norum Monsen / DagbladetVis mer

Uføretrygdede i Norge:

Mer enn tre personer ble uføretrygdet hver eneste time i 2017

I løpet av 2017 ble i snitt mer enn tre personer uføretrygdet i timen. Nav ser at andelen øker og forventer totalt 11 000 flere innen to år.

(Dagbladet): I løpet av hele 2017 fikk 31 687 nye personer uføretrygd, opplyser Nav overfor Dagbladet. Det tilsvarer i snitt 3,6 nye uføretrygdede hver eneste time i 2017. Samtidig gikk imidlertid 24 100 personer ut av ordningen.

Ved utgangen av 2017 var det i alt 325 900 mottakere av uføretrygd. Det vil dermed tilsi en økning på 7600 personer eller 2,4 prosent i forhold til samme tidspunkt i 2016, skriver Nav i en pressemelding.

9,6 prosent av befolkningen (18-67 år) var uføretrygdet ved utgangen av fjoråret, noe som er en økning på 0,1 prosentpoeng.

- Etter en periode med stabil andel uføre ser vi nå at andelen øker. På grunn av demografiske endringer og innskjerping av regelverket for arbeidsavklaringspenger forventer vi at økningen vil fortsette også framover, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng.

NYE TALL: Det ble flere uføretrygdede i Norge i 2017, viser oversikten som Nav-direktør Sigrun Vågeng la fram torsdag. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
NYE TALL: Det ble flere uføretrygdede i Norge i 2017, viser oversikten som Nav-direktør Sigrun Vågeng la fram torsdag. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix Vis mer

Nær 80 prosent av nye mottakere av uføretrygd i 2017 kom fra arbeidsavklaringspenger.

Navs egen prognose viser at det ved utgangen av 2019 vil være 337 200 uføretrygdede i Norge. Sammenlignet med i dag vil det tilsvare en økning på drøyt 11 000 personer over de neste to åra.

Økning blant de yngste

Mens uføreandelen i befolkningen generelt har økt med 0,1 prosentpoeng, har det vært en nedgang i uføretrygdede blant de eldste.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Aldersgruppene 60-64 og 65-67 år hadde en nedgang på henholdsvis 0,3 og 0,9 prosentpoeng. Den store økningen kommer i aldersgruppene opp til 54 år.

Men betyr det at man skal skylde på lat norsk ungdom for økningen?

Nei, mener førsteamanuensis Kjetil A. van der Wel ved OsloMet.

- Det finnes ikke grunnlag for å si det. Statistikk fra Nav viser at det ikke er noen større tilbøyelighet til å ta uføretrygd blant unge i dag, enn hva det var for noen tiår siden. Man kan derimot vise til en økning i arbeidsmotivasjonen blant de yngste arbeidstakerne i den samme tidsperioden, sier van der Wel, som også er tilknyttet Kompetansesenter for arbeidsinkludering.

Han mener det ikke nødvendigvis gir mening å sammenligne tallen fra ett år til et annet, men at man må vurdere utviklingen over en lengre periode.

- Med tall som går så langt tilbake som til 1987, så kan man se at det har vært lite endring i tilgangsratene til uføretrygd - altså hvor mange nye som blir uføretrygdet hvert år, sier han.

Tallene viser at økningen forekommer blant de yngste arbeidstakerne på 18-19 år.

- Det kan virke urovekkende. Men hvis man kikker bak tallene, så innser man at det ikke er hvem som helst som blir uføretrygdet i den alderen. Dette er ikke skoletrøtt ungdom som ønsker seg betalt fritid, som enkelte har hevdet, sier han.

Forskningen viser derimot at en betydelig andel av de unge uføretrygdede som står bak økningen er personer med tyngre diagnoser.

- Det er en stor økning blant psykisk utviklingshemmede og folk som lider av alvorlige psykiske lidelser. Til dels kan det tilskrives en endret praksis rundt hvordan legene stiller diagnoser, men det kan også handle om at flere personer overlever, sier han.

For eksempel har endringer i tilnærmingen til mennesker med Downs syndrom i siste halvdel av 1900-tallet resultert i en tredobling i forventet levealder: fra 16,57 i 1969 bare 16,57 år til 53,4 i 2009.

Flere uføre i jobb

Andelen uføre registrert med et arbeidsforhold var på 19,0 prosent i september 2017. Dette er en økning på 0,2 prosentpoeng i forhold til samme tidspunkt i 2016.

- Endringene i regelverket 1. januar 2015 gjør det mer fleksibelt å kombinere arbeid og uføretrygd. Selv om utbetalingen kan bli redusert hvis man har inntekt ved siden av, mister man ikke retten til uføretrygd, sier Vågeng.

Det er bra at uføre kan kombinere trygd og arbeid, så lenge det ikke går på bekostning av de uføretrygdedes helse, mener van der Wel.

- Det er veldig positivt hvis flere uføretrygdmottakere kan få en plass i arbeidslivet. Det viktige er at det skjer på riktig grunnlag. Det er viktig å stille spørsmål om hvor stor grad av press man kan legge på mennesker for at de skal være i jobb. Forskning viser at det kan forverre situasjonen betydelig om man stiller for mange betingelser til syke mennesker. Men jeg mener at både det offentlige og private arbeidslivet kan gjøre mer for å få disse ut i jobb, sier han.

Høyest andel i Østfold

Østfold og Aust-Agder topper lista over fylkene med høyest andel uføretrygdede med henholdsvis 14,0 og 13,7 prosent. Oslo befinner seg i den andre enden av skalaen med en andel på 5,3 prosent.

- Forskjellene mellom fylkene er nokså stabile over tid og henger blant annet sammen med ulik alderssammensetning. Selv om man tar hensyn til dette, gjenstår det likevel betydelige fylkesvise forskjeller. Andre mulige årsaker kan være forskjeller i helse, næringsstruktur og utdanningsnivå, sier Vågeng.​

  • Mottakere av uføretrygd som andel av befolkningen, etter fylke per. 31.12.2008-2017. Andelen er oppgitt i prosent:
År: 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017
I alt9,69,59,59,59,59,39,49,49,59,6
Østfold12,612,512,812,913,313,213,613,613,714,0
Akershus7,37,17,06,86,66,56,66,66,76,8
Oslo6,25,95,75,65,55,35,35,25,25,3
Hedmark12,612,212,212,512,812,212,913,313,313,4
Oppland11,110,811,011,411,511,712,112,012,012,2
Buskerud8,78,68,68,58,38,18,38,38,48,8
Vestfold11,311,010,910,810,710,610,811,311,712,0
Telemark12,612,712,913,213,513,112,912,712,612,7
Aust-Agder12,312,212,312,512,612,612,813,213,413,7
Vest-Agder11,210,811,111,411,611,411,711,812,012,0
Rogaland7,27,17,27,27,17,27,37,47,67,9
Hordaland7,77,87,87,97,87,67,77,77,88,1
Sogn og Fjordane8,48,28,08,08,17,98,18,28,18,3
Møre og Romsdal8,98,88,88,98,98,78,88,99,19,2
Sør-Trøndelag9,69,49,59,69,59,29,29,39,49,5
Nord-Trøndelag11,011,111,611,912,011,911,811,811,912,0
Nordland12,712,612,612,812,812,612,412,412,412,6
Troms11,811,611,611,811,711,211,010,910,610,5
Finnmark12,412,112,112,012,111,611,210,910,610,6