Mer enn Tsjetsjenia

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

PRESIDENT PUTIN

har til stadighet hevdet at internasjonal terrorisme spiller en viktig rolle i den blodige Tsjetsjenia-konflikten. Opplysningene om at ni eller ti av de drepte gisseltakerne i Beslan var arabere, kan tyde på at Russlands president har et viktig poeng.

Arabiske hellige krigere har holdt til i Tsjetsjenia helt siden 1990-tallet. Mange flere flyktet trolig til leirene hos tsjetsjenske kampfeller etter at al-Qaida ble kastet ut av Afghanistan mot slutten av 2001. Arabiske kommandanter har framstått som ledere i Tsjetsjenia, og araberne har deltatt i voldelige aksjoner.

DERSOM NÆR HALVPARTEN

av gisseltakerne i Beslan var fra arabiske land, står vi trolig overfor en helt ny situasjon. Da dreier dette seg ikke bare om en kamp for Tsjetsjenia, men også om en internasjonal terrorisme som stadig tar i bruk nye og mer grusomme virkemidler. Når terrorister kan skyte barn i ryggen, slik meldinger fra i går gikk ut på, er det grunn til å frykte hva som kan bli det neste.

En ingusjeter ved navn Mogomed Yevlojev og en tsjetsjener som heter Doku Umarov, er to av de navngitte gisseltakerne i Beslan. Tidligere i år ledet de et raid i Ingusjetia, kledd i politiuniformer. Flere titalls personer ble drept.

GISSELTAKERNES KRAV

i Beslan dreide seg om Tsjetsjenia og denne terroraksjonen var den fjerde i Russland på ti dager. Da to russiske fly ble sprengt i lufta i forrige uke skal to kvinner, såkalte «svarte enker», ha stått bak. Det var også en kvinne som sprengte seg i lufta i Moskva i begynnelsen av denne uka og drepte ni tilfeldige forbipasserende. De svarte enkene har enten mistet sine menn eller brødre i Tsjetsjenia-krigen og ofrer livet i hevnaksjoner for det de oppfatter som en frigjøringskrig.

DET VAR KVINNER

blant gisseltakerne i Tsjetsjenia, men foreløpig er det uklart om disse tilhører gruppa av «svarte enker». Uansett er dette en aksjon som en så rå og brutal at den neppe støttes av noe flertall i den tsjetsjenske opprørsbevegelsen. Motstandskampen i Tsjetsjenia har ingenting å tjene på en slik terroraksjon, uansett om målet er å svekke president Putins posisjon.

Og her er vi ved et kjernespørsmål. Det er splittelse i den tsjetsjenske motstandsbevegelsen. Gisseltakerne i Beslan hører trolig til den mest ekstreme fløyen, som altså tydeligvis har et internasjonalt tilsnitt. Det er bekymringsfullt, men det kunne også åpne for muligheter på veien mot en løsning av Tsjetsjenia-konflikten.

HITTIL HAR PRESIDENT

Putin vært kompromissløs i sin kamp mot tsjetsjenske motstandsgrupper. Ingen forhandlinger, ingen dialog, har vært presidentens budskap. Han har brukt militære midler, men har ikke lyktes mer enn president George Bush har gjort i Afghanistan og Irak. Internasjonal terrorisme lar seg ikke stanse av militærmakt alene.

En mulighet for å komme videre i Tsjetsjenia er å prøve å splitte de tsjetsjenske nasjonalistene og de internasjonale terroristene. Selv om de bruker samme midler og står for en militant islamisme, har de ikke de samme målene.

FOR TSJETSJENSKE

opprørere er Tsjetsjenia viktigst, for araberne er den hellige krigen mot verdens vantro hovedmålet. I Tsjetsjenia-konflikten er de en slags leiesoldater, jagd vekk fra sine hjemland eller til baser i Afghanistan. Skal Putin få bukt med det han kaller internasjonaliseringen av Tsjetsjenia, må han kanskje gå i dialog med mer moderate grupper av tsjetsjenske nasjonalister.