Mer enn tusen ord

Bildet overgår alle ord. Uten håndfaste fotografier hadde fangemishandlingen i Irak knapt vært en skandale.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NEW YORK (Dagbladet): Det verste bildet er det med tommelfingeren og sigaretten. Der hvor menig Lyndie England har sneipen i munnviken, smiler hånlig og holder opp en tommel mot de irakiske fangenes kjønnsorganer. Denne scenen fra Abu Ghraib-fengselet inneholder menneskelige og kulturelle krenkelser i fleng. Det vises på irakernes kropper, på hennes ansiktsuttrykk og på omgivelsene.

Om noen verbalt hadde fortalt om dette, ville inntrykket blitt det samme?

Nei, det er bildet som umiddelbart gir oss de visuelle impulsene av ydmykelse og arroganse.

Den politiske virkningen forsterkes så brutalt ved at disse smilende og hånlige ansiktene representerer en supermakt på korstog for demokrati og humanisme.

- Det verste tilbakeslaget for USAs militære styrker siden Vietnamkrigen, sier tidligere FN-ambassadør Richard Holbrooke.

DET FORUNDERLIGE

med klisjeer, er at de noen ganger er helt sanne. Under Den amerikanske kongressens høring om fangemishandlingen i Irak, sa den ene etter den andre at «bildene sier mer enn tusen ord».

Enhver som har hatt et snev av erfaring med TV-mediet vet at det er sant. Det spiller ingen rolle hva man sier, bildet vinner alltid.

Dette gjelder i høy grad denne gangen. Bildene fra Abu Ghraib-fengselet i Bagdad føyer seg inn i rekken av fotografier som har beveget historien. Fotoet av ei ung jente som løper naken og gråtende nedover en vei i Vietnam etter et napalmangrep ble selve bildet på Vietnamkrigens meningsløshet. Beretningene og dokumentasjonen av overgrepene i landsbyen My Lai i Vietnam, ble et vendepunkt i opinionen. Derfor er det interessant å merke seg at utenriksminister Colin Powell uoppfordret brukte parallellen til My Lai-bildet i TV-intervju om fangemishandlingen i Irak.

BILDENE

av et torg fylt av døde bombeofre i Sarajevo fikk FN til for alvor å gripe inn i Balkan-konflikten. Fotoene av amerikanske soldater som blir dratt etter føttene igjennom Mogadishu etter Black Hawk-angrepet fikk USA til å trekke seg ut av Somalia og avbildningen av svarte mennesker med brennende bildekk rundt halsen fikk verden til å sette fart i boikotten av Sør-Afrika. Eksemplene på bildets makt er mange. De strekker seg inn i kunstens verden. Picassos maleri Guernica fra den spanske borgerkrigen ga redslene der et uttrykk.

HVEM TOK

bildene i Irak og hvorfor? Det er ikke klart om de var ment som morsomme suvenirer eller som dokumentasjon. Men det er på det rene at digitalkameraer og sendemuligheter på Internett er utbredt blant alle militære i Irak. Fangebildene hadde sirkulert på nettet i månedsvis før de dukket opp i «60 Minutes». I det perspektivet var det nesten rørende naivt å høre generalløytnant Lance Smith si i Kongressen at militære ledere mente at de hadde kontroll over bildene.

- Vi hadde i hende to fotodisker og trodde vi hadde alle, sa han.

I dag kjenner bildet ingen grenser.