Mer håp enn tro på Kosovo-løsning

Kosovo-meglerne i Rambouillet har innledet nye diplomatiske knipetangsmanøvre for å tvinge fram en avtale innen den utsatte fristen tirsdag klokka 15. Foreløpig er det mer håp enn realistisk tro på en løsning.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

USAs utenriksminister Madeleine Albright vendte søndag tilbake til middelalderslottet i Rambouillet utenfor Paris, tilsynelatende med friskt mot etter lørdagens skuffelse.

Hun hadde en første oppgave for øyet: Få kosovoalbanerne til å godta avtalen som ligger på bordet for dermed å kunne øke presset ytterligere på serberne og den jugoslaviske presidenten Slobodan Milosevic.

Verken Albright eller de andre utenriksministrene i sekslandsgruppen som har i oppgave å følge opp utviklingen i det tidligere Jugoslavia, var særlige glade etter lørdagens maratonforhandlinger. Albright var rett og slett rasende på serberne og måtte overtales til å gå med på å sette en ny tidsfrist for forhandlingene.

Begge parter

- Mye arbeid gjenstår å gjøre. Jeg kom hit i dag for å bidra med mitt, sa Albright da hun kom til Rambouillet søndag morgen.

Det er serberne og deres avvisning av en fredsbevarende styrke i Kosovo som regnes for å være det største hinderet for å komme fram til en avtale. Men bildet er mer komplisert enn som så.

Også kosovoalbanerne har reservasjoner, fordi de vil at avtalen skal åpne for selvstendighet for Kosovo. Det vil de la folket i Kosovo bestemme gjennom en folkeavstemning. I tillegg nekter de ennå å godta en avvæpning av UCK-geriljaen, slik teksten i avtaleutkastet krever.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Storbritannias utenriksminister Robin Cook la ytterligere press på kosovoalbanerne søndag ved å si at NATO ikke kommer til å innlede noe militært angrep mot serberne dersom begge parter nekter å undertegne avtalen.

Kosovoalbanernes reservasjoner var åpenbart en av hovedgrunnene til at stormaktenes utenriksministre ikke hadde noe annet valg enn å la forhandlingene fortsette.

Mer tid

De fleste regner likevel med at kosovoalbanerne vil gi seg slik at det er serberne som får hele skylda dersom det ikke blir noen avtale.

Serbias president Milan Milutinovic helte søndag kaldt vann i blodet på dem som tror at det kan bli en avtale allerede tirsdag. Han sa at det trengs tre dager bare for å komme til enighet om den politiske delen av avtalen, og mye lenger tid for å få på plass den militære biten, som blant annet inneholder krav om en internasjonal bakkestyrke på opptil 30.000 soldater. Svaret på dette fra Beograd er stadig nei.

Enkelte diplomater mener at denne motstanden er så rotfestet at det trengs et militært angrep for å få serberne til å krype til korset.

Russland

Men serberne har fortsatt en alliert i Russland, som står bak fredsplanen, men som i motsetning til de andre fem landene er i mot å bruke militær makt - uansett omstendigheter. Russlands viseutenriksminister Aleksamder Avdejev sa at Beograd også må ha siste ordet i spørsmålet om bakkestyrker.

- Vi vil støtte dem uansett hva de bestemmer seg for, sa Avdejev.

Klimaet i forhandlingene er heller ikke oppløftende med tanke på å få til enighet. Partene snakker kun gjennom forhandlerne, noe som fortsatt bekymrer utenriksminister Knut Vollebæk.

- Det er et kjempeproblem, sa Vollebæk lørdag, og tilføyde at erfaringene fra Oslo-prosessen i Midtøsten-forhandlingene i 1993 var blitt trukket fram som en «skole» i hvordan forhandlinger skal drives. Slik er det åpenbart ikke innenfor murene i Rambouillet.