Mer hjernekraft

I dag utdeles Holmboe-prisen for innsats for matematikk i skolen og i morgen Abel-prisen for matematikk på Abel-nivå.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

VI ER I årets matematikk-uke. I morgen blir Abel-prisen utdelt av dronning Sonja til den svenske matematikkprofessoren Lennart Carleson for hans dyptgående og nyskapende bidrag til «harmonisk analyse og teorien om kontinuerlige dynamiske systemer». Og hvis dronningen frykter problemer med å konversere prisvinneren, kan hun prøve seg på denne oppgaven som Landslaget matematikk i skolen har lagt ut som månedens oppgave: «I 1973 påsto kineseren Jung-run Chen at alle partall større enn 4 kan skrives som a+b.c, der a, b og c er primtall ... Skriv 44 på så mange måter på formen a+b.c.» Har hun i likhet med meg problemer også med denne oppgaven, kan hun invitere Holmboe-prisens vinner, Grete Normann Tofteberg til en mattetime. I dag får hun prisen for sin innsats for matematikkfaget i sine klasser på Kirkebygden skole i Våler i Østfold, overrakt av Abel-prisvinneren under en høytidelighet på Oslo Katedralskole.

UTDELINGEN av de to prisene skjer i en tid da matematikk og realfag igjen ser ut til å gå inn i en framgangsperiode i skolen. Elever melder seg til mattekonkurranser og mange gjør det godt internasjonalt. Flere har meldt seg til ingeniør- og realfagsstudiene enn på lenge. Kanskje er den langsiktige tendensen med tilbakegang i matematiske ferdigheter i ferd med å snu? Det er i så fall oppmuntrende. For hvis det er så at matematisk og teknologisk innsikt er trylledrikken som gir oss evig vekst og velstand, har det vært grunn til å frykte framtida.

Artikkelen fortsetter under annonsen

NÅ ER DET jo ikke sikkert at vi trenger matematikere og teknologer av egen avl for å greie oss. For på hjernekraftens basar er det åpenbart kjøpers marked. I Asia er det overproduksjon av realister som til og med er trenet i å arbeide hardere for mindre lønn enn våre. Og selv om vi aldri har vært så omgitt av teknologi i arbeid og fritid som nå, greier vi oss bemerkelsesverdig godt uten å løse Jung-run Chengs påstand.

MEN DET ER JO ingen naturnødvendighet at norske elever og studenter er blitt dårligere i matematikk de siste to-tre tiåra, og særlig siden 1990. Fagene er blitt fortrengt av så mye annet skolen mener elevene trenger for å klare seg i livet. Men lærere som Grete Normann Tofteberg har åpenbart greid å overvintre i denne anti-matte-atmosfæren. Gjennom engasjement, med stor grad av elevaktivitet og bruk av IKT og matematikk integrert i andre fag, har hun greid å skape interesse for tallenes tale. Hun våger også å stille krav til elevene, og i strid med den rådende skoleideologi, driver hun differensiering i klassene for å oppmuntre også dem som har spesiell interesse for faget.

HVIS REALFAGENE står foran en renessanse i norsk skole, er det bra for Norge, men kanskje best for dem som gjennom matematikken får styrket sine analytiske evner og forståelsen for spennende sammenhenger. Abelprisvinner Carleson, som befinner seg i en helt annen divisjon enn de aller fleste regnemestre, har selv engasjert seg for skolematematikken. Så når Oslo og Norge de nærmeste dagene står i tall og teoriers tegn, er det kanskje også et lite bidrag til å sikre oss en trygg framtid.