- Mer jordnær politikk

I dag starter Institutt for statsvitenskap ved UiO en forelesningsserie om politiske tendenser. Forelesningene vil bli offentliggjort i Dagbladet :på nettet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Professor Knut Heidar. Dere ved Institutt for statsvitenskap kommer nå med et bidrag til sekelindustrien og tilbyr utover våren nåværende og tidligere studenter en forelesningsrekke på ti forelesninger om politikk i det neste århundre.

- Dette er vårt forsøk på å bidra med utadrettet virksomhet på premisser som vi kan stå inne for.

- Hva har statsvitere å bidra med?

- Vi kan bidra til systematikk og klarhet ved å forankre synspunkter og resonnementer i en forskningshverdag.

- Ideologiene preget det forrige århundre. Hva skjer i det neste?

- Så lenge vi har en ordnet politisk prosess der grupper finner det tjenlig å stå sammen ved valg, kall det gjerne partier, vil det også være behov for samlende perspektiv. Dette var temmelig totalt i den tid det samlende perspektiv ble kalt ideologier.

- Men det svekkes i tida som kommer?

- Kanskje ikke svakere, men annerledes og sikkert mer jordnært. Jeg tror nok det vil være behov for å forankre den politiske virksomheten i en noe høyere hvelving, men mer i form av konkrete interesseforankringer enn i de store katedraler.

- Betyr dette partienes død?

- Partiene vil endre seg. De er allerede blitt svakere på lokal- og medlemskomponenten, og sterkere på sentralt nivå. Det betyr ikke at det er blitt mer eller bedre politisk lederskap, bare at det er sekretariatsressursene som i dag preger partienes måte å fungere på.

- Tittelen på din egen forelesning er «Partiene - mot et markedsføringssekretariat for karismatiske ledere?»

- Historisk var partiene parlamentariske klubber samlet rundt en sentral skikkelse som en Sverdrup eller Stang. Så kom epoken med massepartier som krevde et nasjonalt apparat med sekretariat og tilknyttet presse. Da lå tyngdepunktet i organisasjonen. Nå er det tilbake i parlamentet.

- Hvordan vil demokratiet bli praktisert etter en slik utvikling av partivesenet?

- Partiene vil bli tvunget til å eksperimentere med organisasjonsformer og beslutningsmåter. Der partiene tidligere kunne bevilge seg lang tid til behandling i organisasjonen, til debatt før vedtak, vil journalistene i dag ringe rundt og finne fram til partiets syn lenge før generalsekretæren eller partilederen kjenner det.

- Du spår en seier for journalismen?

- Journalismen vil enten være en herold for folkemeningen eller en rapport fra et seminar i Tostrupkjelleren. Ingen av delene utgjør noe fundament for å fange velgere. Eksperimentene med organisasjonsformer må bidra til at partiet kommer i kontakt med bredere grupper av velgere som ikke vil forplikte seg til fastere binding gjennom direkte medlemskap. Dette må fortsatt foregå innenfor en organisatorisk ramme og med lokal forankring, men selve det tradisjonelle medlemsmøtet er noe som hører massepartiet til. I dag blir dette bli erstattet av invitasjoner til politisk seminar i møtelokaler eller på Internett.

- Politikken havner altså også på nettet?

- Jeg tror i hvert fall at Internett blir den nye politiske elitens kontaktforum.

- Noen hevder at verdispørsmål blir mer aktuelle når det kollektive samfunn taper for det individualistiske?

- Det er åpenbart at det skjer en individualisering, men det innebærer kanskje ikke mer fokus på verdier. Kanskje blir det fotballkamper og sydenturer som overtar for aktivt politisk engasjement. Men det kan tenkes at vi får flere hatter og kommer til å skifte dem litt oftere. Det representerer en stor utfordring til partiene som skal summere dette opp.

- Blir Norge mer likt det amerikanske samfunnet på dette området?

- Det skjer i hvert fall ingen direkte overføring. Dersom man legger et kart fra folkeavstemningen i 1972 over dagens meningsmålinger, skulle man tro at intet var skjedd. Det er åpenbart at her finnes historiske og kulturelle lag som bidrar til å styre debatten. Det er slett ikke slik at alt flyter, selv etter Internett, CNN og analytisk journalistikk.

- Hvem dominerte det århundret vi har bak oss, og hvem vil dominere det vi er begynt på?

- Dersom det nittende århundret tilhørte overklassen og det tjuende tilhørte borgerskapet, blir kanskje det tjueførste individets århundre?

ÅRHUNDRESKIFTET: Institutt for statsvitenskap, i samarbeid med Dagbladet, markerer vårt århundreskifte med ti åpne forelesninger.