Mer lettelse enn angst etter abort

Presseoppslag den siste tiden gir inntrykk av at 1 av 5 kvinner har blitt traumatisert etter abort. Lettelse mer enn angst er imidlertid den dominerende følelsen blant kvinner som har tatt abort.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

To artikler i Aftenposten den siste uka har hatt fokus på at abort gir større traumer enn man hittil har antatt. Første artikkel den 27.09. omtalte en forskningsstudie av Willy Pedersen som har sett på sammenhenger mellom abort og bruk av rusmidler, og den andre artikkelen, som ble publisert den den 30.09., omtaler en forskningsstudie av Anne Nordal Broen om abort og mental helse som første gang ble publisert i 2005.

I artikkelen i Aftenposten hevdes det at 1 av 5 fortsatt har problemer etter fem år, ikke orker å snakke om inngrepet og hadde blitt sittende fast i et psykisk traume. Slik artikkelen presenterer funnene fra forskningsstudien høres det ut som om 20% av alle kvinner som tar provosert abort blir traumatiserte av det.

Forskningsstudien til Nordal Broen er blant annet publisert i artikkelen «The course of mental health after miscarriage and induced abortion: a longitudinal, five-year follow-up study» (BMC Medicine 2005, 3:18). Her beskrives forskningsstudien nærmere. Forskningsstudien ble utført på 120 kvinner som gjennomgikk avbrutte svangerskap ved Buskerud sykehus i perioden fra april 1998 til februar 1999. Studien sammenligner to grupper: 40 kvinner som gjennomgikk en spontanabort og 80 kvinner som gjennomgikk en provosert abort. Undersøkelsen sammenligner ikke kvinner som gjennomgikk abort med kvinner som ikke gjennomgikk abort.

Studien er ikke representativ

Dette er en forskningsstudie som ble foretatt på en liten gruppe kvinner. Kun mellom 52-30% av kvinnene som hadde gjennomgått en provosert abort og som ble spurt om å være med i studien svarte ja til å delta. Det åpner dermed opp for spørsmål rundt seleksjon og representativitet, som igjen handler om i hvilken grad resultatene fra studien er generaliserbare. Det går an å tenke seg at det kan være mange ulike grunner til å si nei eller ja til å delta på en slik undersøkelse, men når opptil 70% av kvinnene sa nei til å delta blir det kanskje vanskeligere å se på gruppen som deltok som representative.

Ingen årsaksforklaringer

Kvinnene i studien svarte på spørsmål om livskvalitet, stressreaksjoner etter traumatiske hendelser og om symptomer på angst og depresjon. De ble også intervjuet av forskerne. Undersøkelsen hentet inn svar fra kvinnene fire ganger etter aborten: 10 dager etter, 6 måneder etter, 2 år etter og 5 år etter. Det var bare når det gjelder skåringer av symptomer på angst og depresjon at det finnes tisvarende målinger av kvinner i normalbefolkningen. Studien finner ingen signifikante forskjeller mellom kvinnene som gjennomgikk spontanabort og kvinnene som gjennomgikk provosert abort når det gjelder depressive symptomer og angstsymptomer. Studien finner en forskjell mellom kvinnene som gjennomgikk provosert abort og normalbefolkningen på angstsymptomer, hvor kvinner som har gjennomgått provosert abort rapporterer et høyere angstnivå enn normalbefolkningen ved samtlige måletidspunkt etter aborten.

Det er imidlertid vesentlig å presisere at forskningsstudien ikke har funnet at kvinner får angst av å gjennomgå provosert abort. En slik forskningsstudie kan ikke gi årsaksforklaringer på fenomenet den studerer, noe som også presiseres i studien.

Ill.foto: Sxc.hu
Ill.foto: Sxc.hu Vis mer

Ikke dramatiske forskjeller i angstnivået

La oss se nærmere på angstnivået og hvordan dette måles. Selvrapporteringsinstrumentet som er benyttet måler symptomer på angst på 7 spørsmål: «Jeg føler meg anspent eller opprørt», «Jeg føler en redsel for at noe fryktelig kommer til å skje», «Bekymrede tanker går gjennom hodet mitt», «Jeg får skremte følelser og sommerfugler i magen», «Jeg føler meg rastløs og må bevege meg», «Jeg får plutselige følelser av panikk», «Jeg kan sitte rolig og være avslappet». Ved ufyllelsen av instrumentet angir du hvor ofte du har følt det beskrevne symptomet den siste uka: «aldri» (0), «noen ganger» (1), «veldig ofte» (2) og «nesten hele tiden» (3). Totalskåren du kan få på angstsymptomer ligger altså mellom 0 og 21.

I normalbefolkningen rapporterer kvinner en gjennomsnittlig skåre på 4,6 og i gruppen som har tatt provosert abort rapporterer kvinnene en gjennomsnittlig skåre mellom 5,9 og 6,6.

Hvis du er i normalbefolkningen og får en totalskåre på nesten 5 kan det bety at du har svart «noen ganger» på 5 av de 7 spørsmålene. Hvis du har en totalskåre på nesten 7 kan det bety at du har svart «noen ganger» på alle syv spørsmålene. Og jeg vet ikke hvor stor forskjell det utgjør i praksis for deg hvis du svarer at du har opplevd 5 av de 7 noen ganger i løpet av den siste uka, eller om du har opplevd 7 av angstsymptomene, men jeg lurer på om forskjellene på de to gruppene ikke er så dramatiske som de blir presentert i Aftenposten.

Andre årsaker til høyere angst?

Forskningsstudien fant signifikante forskjeller mellom kvinnene som gjennomgikk spontanabort og kvinnene som gjennomgikk provosert abort når det gjelder bakgrunnsvariabler, og det er alltid et nyttig sted å starte når vi skal begynne å lete etter tredjevariablene som kan være med på å forklare hvorfor den ene gruppen kvinner hadde høyere angst enn normalbefolkningen. Gruppen som gjennomgikk en provosert abort skiller seg fra gruppen som gjennomgikk spontanabort ved at de er litt yngre, har flere barn, sjeldnere er gifte eller samboere, oftere er under utdanning eller uten fast arbeid. Kvinnene som gjennomgikk en provosert abort rapporterte også i større grad tidligere psykiske problemer (før aborten), enn kvinnene som gjennomgikk en spontanabort, selv om denne forskjellen ikke er signifikant.

Det kan jo tenkes at dette spiller inn som den viktigste faktoren på hvorfor de rapporterer et høyere nivå av angst etter gjennomført abort.

Lettelse etter abort

Et svært viktig punkt til slutt, som artikkelen i Aftenposten ikke tar med, er at forskningsstudien fant at kvinnene som har gjennomgått en provosert abort rapporterer signifikant mer lettelse på alle tidspunkt etter aborten, enn kvinnene som gjennomgikk spontanabort.

Kvinnene som gikk gjennom provosert abort rapporterte også sorg etter aborten, men i mye lavere grad enn kvinnene som gikk gjennom spontanabort, og som rapporterte signifikant mer sorg 10 dager og 6 måneder etter aborten.

De fleste kvinner har negative følelser knyttet til det å spontanabortere eller å gå gjennom en provosert abort, og det fører med seg følelser av sorg, skyld og skam enten det er spontanabort eller provosert abort.

Det er imidlertid ingenting i Nordal Broens forskningsstudie fra 2005 som konkluderer med at 20% av alle kvinner sitter fast i et traume 5 år etter at de har gjennomgått en provosert abort; slik jeg leser forskningsartikkelen rapporterer gruppen på 80 kvinner i Nordal Broens forskningsstudie tvert i mot at den mest fremtredende følelsen fem år etter aborten er lettelse.