Mer lettvint fra Nore

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

INTEGRERING: Aslak Nore anklager Marte Michelet for paranoia på AKP-nivå når hun påpeker at Nore, heller enn alltid å formulere sin innvandrerskepsis direkte, tyr til antydningens kunst. Men for å holde oss til det helt grunnleggende – gjør han nå ikke engang det? Det faktum at Nore i Samtiden-artikkelen er nøye på alltid å nevne hvor i verden folk er fra, og ikke nevner slemme folk hvis de ikke også er innvandrere, er det da helt uten betydning? Hvorfor nevner han dette, hvis han ikke mener å antyde noe som helst? Nore stadfester at det er «riktig» at konkret kritikk hos ham er «byttet ut med tendensiøse koblinger». Han rettferdiggjør: «Alle oppvekstskildringer er av natur subjektive. Og handler ikke Samtiden-artikkelen også om å trenge litt dypere ned i vår «tendensiøse» hukommelse?» Det er, som Ibsen stadfestet, forskjell på å observere en kloakk og å bade i den.

MIMRING hvor det eneste anekdotene har til felles, er slemme innvandrere, er ikke analyse, og anekdoter stikker sjelden stort dypere enn egen forutinntatthet. «Dette er mitt Oslo, og jeg tror neppe Michelet hadde vært kritisk til metoden dersom hun likte innholdet», skriver Nore. Men er dette virkelig Nores Oslo? Har han aldri sett to hvite gutter sloss? Jeg har selv opplevd å få en kniv trukket mot meg av en hvit gutt. Men i Nores Oslo finnes det bare en masse skurker og enkelte ofre som alle har minoritetsbakgrunn, og ellers bare snille hvite mennesker. Det er det problemet jeg – og formodentlig også Michelet – har med Nores «innhold». Det er ikke anekdotene i seg selv (alt han sier, har sikkert skjedd), men det smale utvalget og den tendensiøse betydningen han tillegger dem – antydningsvis.

Nore SKRIVER at «til høsten innledes den norske kulturkampen, på flere fronter.» Til høsten kommer altså Nores bok, og det fortjener sannelig krigsretorikk. Vi får håpe at Nore da også kan være så grei å definere «norsk kultur» for oss. Wergeland? Ibsen? Bjørnson? Det vil kreve særskilt rettferdiggjørelse. De virkelige intellektuelle blant oss har nemlig gjerne vært av den mer inkluderende sorten. Jeg tillater meg også den tanke at i alle fall et par av dem ville vært blant de første til å gi en så lettvint skribent som Nore retorisk pryl. En særlig streng «portvokter» er Marte Michelet for øvrig ikke, som gjentatte ganger har satt Nores virvar på trykk.