Mer makt til de ansiktsløse

Alle som vurderer en karriere innen hvitvasking, skatteunndragelse og annen økonomisk kriminalitet, går lysere tider i møte.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DEN 4. JUNI: Odelstinget vedtar en ny lov om registrering av finansielle instrumenter. Resultatet blir alt annet enn søt musikk.

Verdipapirregisterloven kalles den - og er både omfattende og innviklet. Den handler blant annet om muligheten til å være usynlig i verdipapirmarkedet. I dag kan utenlandske investorer registrere sine finansielle verdipapirer i en forvalters navn, istedenfor sitt eget. Forvalterregistreringen sørger altså for at man kan skjule sin identitet.

Slik blir investoren, enten han eier obligasjoner, andeler i verdipapirfond, opsjoner eller andre derivater, ansiktsløs for offentligheten.

NORSKE INVESTORER har ikke hatt en slik mulighet, men bør få det, mente regjeringen og sendte saken til Stortinget.

Og flertallet på Stortinget var hjertens enig. Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, ja til og med Venstre, ønsket å øke anonymiteten, eller, om du vil, begrense innsynsretten.

På verstingtoppen

Norge havnet på verstingtoppen da det internasjonale revisjons- og rådgivningsfirmaet PricewaterhouseCoopers i fjor undersøkte omfanget av økonomisk kriminalitet i Europa. Undersøkelsen baserte seg på intervjuer med sentrale personer i vel 3400 selskaper, 246 av dem norske.

Konklusjonen var at hver tredje norske bedrift er blitt utsatt for økonomisk kriminalitet i løpet av de siste to åra.

Og de fire partiene gikk lenger enn regjeringen. Mens regjeringen forsiktig ville vurdere om slik anonymitet også burde få gjelde eiere av aksjer , tråkker flertallet i finanskomiteen på Stortinget skikkelig til:

«Det bør (...) foreligge tungtveiende grunner mot forvalterregistrering av aksjer for norske investorer for at det ikke skal åpnes for dette.»

På norsk: Også eiere av aksjer bør få gjemme seg i skyggen av sine forvaltere. En gang i nær framtid.

BLANT PENGESTERKE MENN som ønsker å skjule sin identitet - enten de har gjeldskrav overfor en bedrift gjennom en obligasjon, eller - i ei mulig framtid - er eiere av aksjer i bedriften, mottas den kommende lovendringen med hurrarop.

Klappsalvene kan også høres fra Oslo Børs, som regner med økt handel, og Finansnæringens Hovedorganisasjon, som værer lukten av penger.

Andre er langt mer bekymret.

Det gjelder for eksempel Kredittilsynet. Vaktbikkja som gneldrer, av og til glefser, mot finansielle overtramp. Det gjelder NHO, som frykter hva ukjente eiere vil gjøre med deres medlemmer. Pressen, som aner tøffere arbeidsforhold. LO, som frykter økt finansiell akrobatikk med arbeidsplasser.

Og det gjelder Økokrim. Politiets etterforskningsorgan mot økonomisk kriminalitet.

Økokrimsjef Einar Høgetveit frykter at de nå får vanskeligere arbeidsforhold.

- Veldig ofte i forbindelse med saker vi har, er det viktig å få rede på hvem som er den egentlige eier. Det er viktig når vi skal klarlegge hendelsesforløp, eller kartlegge mistenkte og andre involverte. Den nye regelen vil gjøre det vanskeligere å få avdekket kriminelle forhold i slike saker, sier han til Dagbladet.

PARADOKSALT NOK erkjenner flertallet bak stortingsinnstillingen at mye taler mot nyordningen.

Det blir vanskeligere å etterforske ulovlig innsidehandel. For ikke å snakke om brudd på reglene om meldeplikt. Eller brudd på reglene mot manipulering av markedet.

Gårsdagens regler, hvor eierne ikke har kunnet skjule seg like lett, gir både etterforskere, pressen, tillitsvalgte og andre rask og effektiv tilgang til eierinformasjonen. De nye reglene vil gjøre prosessen tidkrevende.

Alt som tar tid er uheldig i en etterforskning, innser flertallet.

Likevel ønsker det en ny lov og regler som visstnok både er billigere enn dagens, og harmoniserer bedre med utlandet enn dagens. Samtidig foreslår det strengere regler for hvem som kan opptre som forvalter og for hvilke opplysninger de må gi fra seg. Straffen ved overtramp skal også bli hard.

- Og kontrollen skal fortsatt være meget god, bedyrer finansminister Per-Kristian Foss.

- Med det nye systemet unngår vi dessuten at nordmenn omgår reglene ved å registrere seg gjennom et utenlandsk selskap. Nå blir det likebehandling for nordmenn og utlendinger. Det er viktig i et åpent internasjonalt marked, framholder han.

Økokrimsjef Einar Høgetveit lar seg likevel ikke imponere.

- Likestilling i forhold til utlandet kan av og til være et aktverdig tiltak. Men det beste må jo være å beholde den gode regelen i Norge, og jobbe internasjonalt for at de andre endrer sine regler til det bedre.

I STORTINGET SITTER SVs finanspolitiker Audun Lysbakken og rister på hodet over Frp og regjeringspartiene. Blind markedstilpasning, kaller han flertallets politikk.

- Det er oppsiktsvekkende at samme regjering som i mange sammenhenger snakker om åpenhet, plutselig ikke syns det er viktig å vite hvem som sitter på eierskap i norsk næringsliv. De eneste som tjener på en slik omlegging, er de som har noe å skjule, og børsen som tror dette skal bli et konkurransefortrinn.

Lysbakken har bidratt til et lovforslag for å sikre allmennheten større innsyn. Forslaget er avvist.

- Vi kommer nå til å oppleve at pressen og de ansatte blir holdt effektivt utenfor innsyn. Særlig når regjeringen kommer tilbake med et forslag om å utvide forvalterregistreringen til også å gjelde aksjer. Vi kan vente oss færre avsløringer av for eksempel hvitvasking, sukker stortingspolitikeren.

OGSÅ INNAD I Justisdepartementet har skepsisen til tonene fra regjeringen og Stortinget vært stor lenge.

Kanskje godt departementet har utvidet staben.

Med Eva Joly.

Artikkelforfatteren er økonomijournalist i Dagbladets samfunnsavdeling