Mer penger i pungen

En drøy tusenlapp til de kommuneansatte, fire tusenlapper til lærere og statsansatte, og fire til sju tusenlapper på de andre større yrkesgruppene. Det er hva som er igjen å forhandle om ved årets lønnsoppgjør. Uansett får du mer penger å rutte med.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Av disse summene skal det også settes av penger til etter- og videreutdanningsreformen.

Regjeringen og partene i arbeidslivet tror det er mulig å holde lønnsveksten i år innenfor en ramme på fem prosent. Mesteparten har du allerede fått ved lønnsoppgjøret i fjor - det såkalte overhenget.

Mer å rutte med

I og med at fjorårets lønnspåslag først fikk virkning et stykke ut i året, vil du få mer å rutte med i år, siden du får dette tillegget på hver eneste lønnsslipp fra januar til desember.

Kommuneansatte har hele 4,5 prosent i overheng og har dermed bare en halv prosent - eller en drøy tusenlapp - å ta ut i år. Andre har litt mindre overheng og desto mer i vente.

  • Ansatte i skoleverket har 3,5 prosent i overheng og kan realistisk sett forhandle om 1,5 prosent i tillegg til det de allerede har fått. Det vil dreie seg om snaut 4000 kroner.
  • Statsansatte har brukt litt mindre, 3,25 prosent, og har igjen 1,75 prosent før rammen sprenges. Det kan gi tillegg på årsbasis på snaut 4500 kroner.
  • Funksjonærer i NHO-området tjener mer og kan i hvert fall regne med å få 5600- 6000 kroner mer. For dem spiller overhenget mindre rolle. Deres lønn er mer markedsstyrt. Men funksjonærene pleier uansett å få mer enn ansatte på gulvet.
  • Industriarbeidere har 2,0 til 2,25 prosent igjen av en pott på fem prosent og vil få 4000- 5000 kroner i nye tillegg i år.
  • Bankansatte er i likhet med NHO-funksjonærer mer konjunkturavhengige, men skulle, ut fra hva de har av overheng, kunne regne med ca. 7500 kroner i tillegg.
  • I varehandelen er overhenget minst. Derfor kan de bli blant lønnsoppgjørets relative vinnere i de lave lønnsdivisjonene, med 7500 kroner.

Lønnsøkning uansett

Selv om du ikke får ei krone i lønnstillegg i år, vil du altså få en klekkelig vekst i årslønna. Den vil trolig bli bedre enn gjennomsnittet for de siste ti åra. Så godt var fjorårets lønnsoppgjør.

Reallønnsveksten, det vil si den lønnsveksten du sitter igjen med etter skatt, endte i fjor på 3,7 prosent i gjennomsnitt. Det er den høyeste reallønnsveksten på mer enn 20 år.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fordelt på to år vil det gi en reallønnsvekst på 1,85 prosent per år. Det er nesten fire ganger det sysselsettingskommisjonen i 1992 hadde som realistisk mål for årlig reallønnsvekst på nittitallet.

De bankansatte ble fjorårets lønnsvinnere med en gjennomsnittlig lønnsøkning på 6,8 prosent. Ledende bankfunksjonærer fikk hele ni prosents lønnsøkning, mens direktørene nøyde seg med 6,4 prosent, bare litt over gjennomsnittlig lønnsøkning for samtlige lønnstakere.

Ingen jubel

Tor Larssen, informasjonskundebehandler i Sparebanken NOR i Grensen i Oslo, sier seg fornøyd med å være blant lønnsvinnerne i fjor.

- Det føles fint, vi fikk vel cirka 10000 kroner i økning. Men ettersom rentefordelen med å jobbe i bank blir mindre og mindre, tror jeg renteøkningen mer enn spiste opp lønnsøkningen for meg i hvert fall, sier Larssen, som tror de færreste av hans kolleger merket noe særlig til lønnsøkningen.

- Bankansatte ligger heller lavt i lønn sammenliknet med tilsvarende yrker, likevel er det få som slutter frivillig. Under bankkrisen var det nærmest et skjellsord å jobbe i bank, de siste åra har det vært mer trivelig igjen, sier Larssen.

Han tror ikke årets lønnsoppgjør blir noe særlig.

- Men det er kanskje bra for landet. Hvis renta går ned, får vi heller nøye oss med litt mindre, sier Larssen.