Mer penger til 220 000 statsansatte

Staten kom natt til onsdag til enighet med arbeidstakerorganisasjonene om forslag til ny tariffavtale.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Oppgjøret omfatter 220.000 statsansatte. Rammen for oppgjøret ligger mellom 5 og 6 prosent.

Ifølge den ene av organisasjonene, LO Stat, er dette første gang på mange år at det er oppnådd enighet uten mekling i statsoppgjøret. Oppgjøret skal nå ut til uravstemning med frist 30. mai.

Penger

Lønnsoppgjøret består av flere elementer. For det første gis det et tillegg på mellom 7.500 og 13.800 kroner på de ulike lønnstrinn på statsregulativet fra 1. mai.

Videre er det avsatt en pott på 1,9 prosent til lokale forhandlinger per 1. september og en pott på 1,5 prosent til sentrale justeringer som skal gjennomføres per 1. august i år.

Fornøyd

Alle de fire hovedsammenslutningene av arbeidstakere i staten uttrykker stor tilfredshet med oppgjøret.

LO Stat er fornøyd med at de gjennom justeringsoppgjøret kan prioritere lavtlønte og utdanningsgrupper.

- Dette resultatet sikrer alle arbeidstakerne en god reallønnsøkning - spesielt de lavtlønte, sier LO Stat-leder Morten Øye.

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund, seksjon Stat, er også fornøyd:

- Vi fikk langt på vei kompensasjon for etterslepet i forhold til privat sektor, sier leder i YS Stat, Tore Eugen Kvalheim.

- Ny lønnspolitikk

Forhandlingsleder Helga Hjetland i Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon (UHO) sier at dette er starten på en snuoperasjon for utdanningsgruppene i offentlig sektor. Innenfor de rammene som er gitt, gis det mulighet til å ivareta ulike gruppers spesielle behov, sier Hjetland. UHO omfatter blant andre lærer og politifolk.

Akademikerne, som organiserer de langtidsutdannede i staten, mener at årets oppgjør er et viktig skritt mot en ny lønnspolitikk i staten. Forhandlingsleder i Akademikerne Stat, Kari Kjenndalen, sier at hennes organisasjon er spesielt fornøyd med at det er avsatt en lokal pott som er dobbelt så stor som noen gang tidligere.

- Kompromissvilje

Statens personaldirektør Per Engebretsen er fornøyd med at det har vært mulig å komme fram til enighet gjennom forhandlinger,

- Partene har vist kompromissvilje og vilje til å komme fram gjennom forhandlinger, sier Engebretsen til NTB.

Han viser til at det er lagt inn flere nye elementer i årets oppgjør. Blant annet inneholder det en kraftig økning i potten som er avsatt til lokale forhandlinger, og statsregulativet er utvidet med sju nye trinn oppover. Mens topplønningen i regulativet tidligere lå rundt 600.000 kroner er den nå kommet opp i 760.000 kroner. Dette er gjort for at staten skal stå sterkere i konkurransen om arbeidskraft med høy kompetanse, sier Engebretsen.

Nye elementer

Den nye avtalen åpner også for at statsetatene lokalt kan bruke penger og endret arbeidstid for å legge til rette slik at folk som er over 62 år ønsker det, får fortsette i arbeidslivet. Dette er statens bidrag til prosjektet «Inkluderende arbeidsliv».

Alle organisasjonene for de statsansatte sier seg også fornøyde med at rammen for boliglån i staten er økt fra 500.000 til 750.000 kroner, og at flere bestemmelser som gjelder sosiale ordninger og arbeidstid er forbedret.

NTB