- Mer penger vil gi økt fraflytting

Finnmarks-politiker frykter Sps forslag om 5,4 milliarder mer til kommunene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): Den rødgrønne regjeringen har lovet å styrke kommuneøkonomien med 5,4 milliarder kroner.

Men Venstre-politiker i Tana, Børre Steinar Børresen, frykter at forslaget skal føre til økt fraflytting fra distriktene dersom pengene fordeles som nå.

- Dersom man gir et likt tilskudd per innbygger, sier det seg selv at det er de folkerike områdene som vil tjene på det, sier Børresen til NRK Finnmark.

Han forklarer at når 11-12 prosent av innbyggerne bor i Nord-Norge, får de også bare 11-12 prosent av pengene og dermed blir de aller fleste arbeidsplassene opprettet i sentrale strøk.

- Da sier det seg selv hvor arbeidskraften vil flytte, sier Børresen til NRK. Han viser til hva som skjedde i 1996.

- Høsten 1996 presset sentrumspartiene på for å øke overføringene til kommunene, og vi diskuterte det internt i Venstre også. Den eneste som protesterte var daværende nestleder, Håvard Alstadheim som var professor i økonomi, sier Børresen til Dagbladet.no.

Han forteller at økonomiprofessoren advarte mot at de fleste arbeidsplassene ville bli etablert på Østlandet, og at det kunne føre til fraflytting.

- Han ble selvsagt nedstemt, så kom pengene og det viste seg at stillingene ble opprettet i sentrale strøk. Mer sentralisering kan ikke være det Sentarpartiet ønsker å oppnå, sier Børresen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

MER TIL KOMMUNENE:Den rødgrønne regjeringen har lovet å styrke kommuneøkonomien med 5,4 milliarder kroner. Foto: Tor Erik H. Mathiesen/ Dagbladet
MER TIL KOMMUNENE:Den rødgrønne regjeringen har lovet å styrke kommuneøkonomien med 5,4 milliarder kroner. Foto: Tor Erik H. Mathiesen/ Dagbladet Vis mer

Han håper nå at den nye regjeringen finner en ny måte å fordele overføringene til kommunene på.

- Kommunesektoren er underfinansiert, men de kommunene som har lange interne avstander må også ivaretas, sier Børresen. Han viser til at dersom man sentraliserer alle skolene i kommuner med lange avstander, flytter gjerne folk, og da gjerne ut av kommunen.

- Forskningen viser at de i bestefall flytter til regionsentret og i verste fall ut av regionen, sier Børresen som har vært fylkespolitiker i Finnmark i tre perioder.

Befolkningen i Finnmark har skrumpet inn siden toppen i 1975. Da var det 79.413 finnmarkinger ifølge Statistisk sentralbyrå. I dag er tallet 73.075.

- Legger man befolkningsgrunnlaget fra 1972 til grunn så skulle vi vært 87.000 innbyggere i Finnmark i dag, sier Børresen.

Til sammenligning hadde Akershus 350.472 innbyggere i 1975, mens det i år bor 494.218 mennesker i Akershus.

Venstre-politikeren mener skolen er det viktigste virkemiddelet for å beholde besettingsmønsteret.

- Når det blir bare 1-2 elever i hver klasse begynner folk å bevege seg, sier Børresen. Han forstår da at kommunene velger å legge ned skolen for å spare penger, men da har de som bor der lett for å flytte mye lenger enn til kommunesenteret.

- Hva med fattige kommuner i sentrale strøk som også maser om mer penger?

- Det vil nok bestandig være mindre kommuner også på det sentrale Østlandet som synes de får for lite inntekter, men du må se på hvilke kommuner som har en negativ befolkningsutvikling. Der kan du gå inn politisk for å gjøre noe med det. Inntektessystemet for kommunene er et verktøy som kan brukes for å motvike sentralisering, sier Børresen.

Her er befolkningsutvikling fylkesvis.

Befolkingsutviling: 1975-2005: