Mer til trygd - mindre til forsvar

Stat og kommune bruker nesten halvparten av all verdiskapning i Norge. Stadig mer går til omsorg, stadig mindre til forsvar.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fra 1990 til 2004 mer enn doblet de offentlige utgiftene i Norge, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

Det offentliges utgifter var i 1990 på 362 milliarder, i 2004 endte regningen på 739 milliarder. Dette er en gjennomsnittlig årlig økning på 5,3 prosent.

Det som har økt mest disse 15 årene er utgifter til sykdom, uføretrygd og eldre.

I 1990 utgjorde såkalte sosiale omsorgstjenester 36 prosent av de totale utgiftene til det offentlige. I 2004 hadde denne andelen økt til 41 prosent, en økning på fem prosentpoeng. Økningen skyldes for det meste økte utbetalinger av sykepenger, uføretrygd og alderspensjoner.

Av denne gigantpotten på nesten 300 milliarder fikk de eldre 31 prosent, barnefamiliene 16 prosent, syke og uføre 39 prosent og arbeidsledige seks prosent.

Andelen av utgiftene som gikk til helsepleie (drift av sykehus o.l) økte til sammenligning med fire prosentpoeng. I 2004 gikk 17 prosent av de offentlige utgiftene til slike formål.

Mindre til bønder og forsvar

Men når noen får en større kakebit må andre få en mindre andel. De to områdene SSB trekker fram som har gått mest tilbake er næringsstøtte og forsvar.

Såkalte næringsøkonomiske formål tok i 1990 13,5 prosent av kaka. Denne andelen er nå redusert med fem prosentpoeng. Den største reduksjonen er støtten til primærnæringene, som har hatt en reduksjon på to prosentpoeng.

Forsvaret utgjorde i 1990 6,3 prosentpoeng av de totale offentlige utgiftene. I 2004 var denne andelen redusert til knappe fire prosent.

I 1990 brukte Norge fem ganger så mye på helse- og sosialformål som på krig, nå bruker vi ti ganger så mye.

Les mer hos SSB.

MINDRE KAKESTYKKE: Forsvarsminister Devold får stadig midnre andel av statsbudsjettet.