Mer tvil enn tro

Hvorfor i all verden skal velgerne følge Jens Stoltenberg, når han selv ikke vet hvor veien går?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NÅR ARBEIDERPARTIET avslutter sitt landsmøte søndag, må den nyvalgte lederen Jens Stoltenberg ha vist både landsmøtet og velgerne en vei videre for Arbeiderpartiet. Og han må ha synliggjort hvordan partiet skal fornye seg og komme nærmere folket. Selv om Jens er dyktig og den beste lederen Ap kan få, tviler jeg på at han klarer det. Den påtroppende lederen har til nå skapt like lite begeistring som en kontorsjef i Skattedirektoratet.

NESTLEDERSTRIDEN avløste maktkampen om toppjobben. Det utrolige er at partiet har holdt dette gående helt inn til landsmøtet. Etter at en kø av kandidater har kjempet om nestledervervet, ender partiet opp med en nestleder som egentlig ikke vil. Den tidligere AUF-lederen Anniken Huitfeldt lar seg nok presse nå når Trond Giske er blitt tvunget til å trekke seg.

Jens får ikke den nestlederen han ønsket, men han har unngått den han ikke ville ha.

JENS STOLTENBERGS venn og en av Ap's aller mest trofaste støttespillere, forfatteren Roy Jacobsen, sa i et TV-program for noen dager siden at folk nekter å stemme på et parti «som lukter mugg». Og selv med et vennligsinnet blikk er det ikke mulig å få øye på fornyelsen. Etter at partiet gikk nord og ned for ett år siden, har den mislykkede nyorienteringen blitt avløst av en like mislykket «back to basic-strategi». I sine første dager som statsminister våren 2000 var det Tony Blair Jens ønsket å kopiere. Nå er det Gøran Perssons sosialdemokrati som er forbildet. Men forskjellene på Norge og Sverige er så store at det kan gå like galt med Perssons resept som med Blairs. Ikke har de noe Fremskrittspartiet, ikke har de et tradisjonelt sterkt sentrum og ikke har de oljepenger i det lykkelige Sverige. Mitt råd er derfor at det vil være like lurt å finne på noe helt selv - ikke kopiere Blair eller Persson.

DET ER GJENTATT til det kjedsommelige at Arbeiderpartiet har mistet tillit i de tradisjonelle kjernesakene. Jeg tror og håper at det også i framtida vil være mulig å vinne valg på rettferdighet, fellesskap og sosial trygghet. Men slik det ser ut nå, er det mer sannsynlig at velgere som er opptatt av velferd går til Fremskrittspartiet enn til Ap. Når hørte vi en Frp-politiker sist snakke om individuell frihet?

Det var dessuten ikke mye flukt over Jens Stoltenberg og Einar Førde da de på NRKTV uttrykte håp om at velgerne fortsatt betrakter Ap som en trygg havn i turbulente tider. Det virket som om de så fram til galopperende arbeidsløshet, høyere rente og elendig økonomi i den tro at det skal løse Ap's krise. Med slike håp for framtida er det ikke lett å vinne valg.

DET ER HELLER ikke lett å vinne valg når man hele tida endrer politikken. For et drøyt år siden tapte Stoltenberg-regjeringen valget blant annet fordi de hadde skapt usikkerhet om offentlig sektor. Nå er Jens Stoltenberg i fremste rekke når det klages over penger til kommunene. Det såkalte dialogforum som ble nedsatt etter valget i fjor, hadde som oppgave å utvikle ny politikk. Det eneste resultatet er at Ap skal tilbake til et gammelt samarbeid med LO. Og Jens Stoltenberg som for noen få år siden var motstander av skatt på aksjeutbytte, setter det nå som et absolutt krav for budsjettsamarbeid. Det blir ikke lange linjer og troverdighet ut av stadige politiske piruetter.

JENS STOLTENBERG har aldri vært helt sjef med Jagland ved sin side. Skal han lykkes, må han bli sjefen over alle selvoppnevnte sosialdemokratiske småsjefer. Hvis Arbeiderparti-folket fortsatt opptrer som et 40 prosent-parti som skal representere spekteret av standpunkter på venstresiden, vil partiet gå fra å være en storkoalisjon og inn i nok en stor kollisjon med velgerne. Og den kan være dødelig. For velgerne er ikke dumme. De krever klarhet, også fra Ap. Bare da kan man etterprøve partiets politikk og måle troverdigheten.

Foreløpig ser det ut til at Arbeiderpartiet har funnet inspirasjon hos Ole Brumm når veien skal stakes ut: - Hvor skal vi? spør Ap's tillitsvalgte. - Vet ikke, svarer Jens. Så gikk de dit.