- Mer utsatt enn «Kvikk»-ofrene

I 12 år har Bjørn Røise lurt på om radarjobbingen hans var årsaken til at han fikk et multifunksjonshemmet barn. Han kan bare spekulere.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En liten ringerunde for noen år siden til noen gamle radarkolleger ga ingen signaler om at andre hadde opplevd noe liknende. Men han har hørt rykter, og mener det er grunn til å lure på om det virkelig er en årsakssammenheng.

-  Hadde jeg truffet på én annen, hadde jeg nok gått videre med spørsmålet, sier Bjørn Røise.

Ikke verneutstyr

Han jobbet tre år som grenader på NIKE-batteriet i Våler i Østfold på begynnelsen av 1980-tallet. De ble advart mot å gå på området når radaren gikk, men fikk ikke tilbud om verneutstyr når de skulle inn og jobbe med radaren, forteller han. Kollegene snakket om faren for sterilitet, men de var stolte av yrket sitt. Det var ganske spesielt å drive med raketter.

-  Derfor var vi kanskje mindre kritiske til å gå inn i en slik arbeidssituasjon. Hadde det handlet om kuler og krutt, hadde vi nok beskyttet oss. Men vi så jo ingenting. Jeg kjente bare at jeg ble varm i skrittet når radaren sto rettet mot meg.

Da det midt på 90-tallet ble reist spørsmål om en sammenheng mellom barn født med misdannelser og fedrenes jobb om bord på motortorpedobåten «Kvikk», meldte mistanken seg for alvor.-  Jeg har fulgt med i den prosessen. Arbeidssituasjonen var mye lik vår, men jeg frykter vi var enda mer utsatt med de søkeradarene og rakettene som var på NIKE. Derfor blir jeg usikker. Jeg er 45 år og lurer på hva radarstrålingen kan føre til, sier Røise, som nå er bosatt i Drøbak med sin multifunksjonelle sønn på 12 år.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Liste med offisersbarn

I Stavanger sitter Oleiv Fintland (37) og vet at det i siste halvdel av 1990-åra ble samlet opplysninger om misdannelser hos barn av offiserer i Sjøforsvaret:

 USIKKER:  Etter KNM «Kvikk»-saken begynte Bjørn Røise for alvor å lure på om sønnen hans på 12 ble multifunksjonshemmet fordi han selv hadde vært radaroperatør. -  Vi satt omtrent på radaren, sier han. Foto: Kristin Svorte
USIKKER: Etter KNM «Kvikk»-saken begynte Bjørn Røise for alvor å lure på om sønnen hans på 12 ble multifunksjonshemmet fordi han selv hadde vært radaroperatør. - Vi satt omtrent på radaren, sier han. Foto: Kristin Svorte Vis mer

-  Det var ei lang liste med navn. Hva skjedde med dette materialet? spør han.

I 1968 ble han født med en mild form for klumpfot. Faren hans underviste midt på 60-tallet på Radarskolen på Haakonsvern. I likhet med mange andre fra Sjøforsvaret ringte han i 1996 til legen på Haakonsvern fordi han lurte på om det kunne være en sammenheng mellom klumpfoten og jobben faren hadde hatt.

Fintland ble overrasket da han seinere fikk tilsendt et brev med ei lang liste med navn og personnummer til offisersbarn med forskjellige typer misdannelser.-  Det sto ikke noe om skavankene, men navn og personnummer. Mitt inntrykk var at dette var et rundskriv. Jeg meldte fra fordi jeg stusset over at jeg skulle få innsyn i disse navnene. Jeg fikk beskjed om at det var en glipp.

-  For mange tilfeller

Så hørte han ikke noe mer på lenge. Men for et par år siden fikk han tilbud om å komme til Tromsø.

-  Hvis jeg ville dra til sykehuset i Tromsø, kunne jeg bli undersøkt. Men det brydde jeg meg ikke særlig om, fordi jeg tenkte at jeg vet hva jeg har, og det er lite de kan gjøre med det, sier Fintland.

-  Mitt inntrykk er at det her er snakk om flere tilfeller av misdannelser enn man kan forvente ut fra statistikken. Det er for mange tilfeller til at det kan være en tilfeldighet, sier han.

-  Forsvaret og produsentene er kanskje redd for erstatningskrav, men det slike som oss vil ha, er svar. Er det en sammenheng? Noen sitter nok på mye informasjon her.