Mer verdt enn gullet

Cathy Freeman løp sitt livs løp og ga Australias urbefolkning den første gullmedaljen i historien. Men NRK nevnte ikke at hun var aborigin da hun stilte på startstreken i fantomdrakt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Cathy Freeman løp sitt livs løp og ga Australias urbefolkning den første gullmedaljen i historien. Men NRK nevnte ikke at hun var aborigin da hun stilte på startstreken i fantomdrakt. Heller ikke da hun løp 400-meteren og vant. Hun er OL-deltaker for Australia og hele nasjonens yndling, men ingen av delene er en selvfølge. Hun er først og fremst et håp for det folket den australske nasjonen har undertrykt gjennom mesteparten av landets historie.

Det ble ikke nevnt under den direkte overføringen i NRK. Kanskje fordi sportsreportere generelt unngår politiske undertoner, eller fordi Lars Lystad mente det var så kjent at det ikke var nødvendig å gjenta det. Eller fordi han kanskje hadde nevnt det mange ganger tidligere. Men der og da var det faktisk det de olympiske lekene dreide seg om, og en reporter skal aldri ta for gitt at seerne vet mer enn det de faktisk ser. For aboriginene var kanskje denne medaljen like viktig som Jesse Owens' gullmedaljer i 1936 var for svarte amerikanere. Men ordet aborigin ble ikke nevnt på NRK da Cathy løp.

Kom tilbake

NRK kom jo ganske sterkt tilbake i seinere sendinger med fokus på Freeman og hennes folk. Og de som kommenterer friidrett, gjør det med både innsikt og engasjement, selv under fravær av norske deltakere. Gunnar Grimstad har et gullhåp i håndballjentene, og han bidro ganske sterkt til at kampen ble en festforestilling på tv.

- Nå vasker vi golvet med østerrikerne, rant det ut av ham. Og de gjorde kanskje det en stund. Grimstad har kommentert håndball siden dagens jenter lå i vogga, og kjenner både dem og sporten til fingerspissene. Og når Cecilie Leganger og de andre jentene er i knallform, er det selvfølgelig en fest å kommentere.

Skandalene

Vi får vel gå ut fra at de norske håndballjentene ikke var dopet, men dopingskandalene bare vokser jo mer inngående kontrollen blir. Jeg vet ikke i hvor mange år idrettsledere har stått fram og varslet større innsats mot doping. De mener selvfølgelig det de sier, men tror de på det selv? Og er de virkelig så sjokkert og overrasket som de framstår, når nesten hver dag bringer en ny dopingskandale? For når en norsk idrettsutøver som er hjemsendt for doping, kan forlange en unnskyldning fra VG, viser det vel at alvoret ennå ikke har gått helt opp for dem. Det er fortsatt et spørsmål om å bli avslørt eller ikke. Men jeg vet ikke om det er det som heter en sunn sjel i et sunt legeme.