Merk oppdrettslaksen

Tirsdag før påske rapporterte Dagsrevyen at 500000 oppdrettslaks rømte fra norske oppdrettsanlegg i fjor. Det er ikke første gang dette skjer. Til sammen har mange millioner rømt siden oppdrettseventyret startet på åttitallet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Rømt oppdrettslaks truer den allerede svake villaksbestanden. I flere av våre lakseelver er det påvist at nærmere halvparten av laksen er rømt oppdrettslaks. WWF foreslår at all oppdrettslaks skal merkes. Men oppdrettsnæringen er skeptisk.

Hovedkravet til norsk oppdrett er stans i all rømning. Rømt laks er forurensning. Dessuten er det bortkastede penger. At rømningen fortsetter, kan bare bety at miljøkravene er for lave, konkurransen for svak og forsikringen for billig. Både samfunn og næring har interesse av å rette opp dette.

Alvorlig

Situasjonen for norsk villaks er alvorlig, en tredjedel av bestandene er utryddet eller truet av utryddelse. Tilbakegangen skyldes også bl.a. parasitter og kraftutbygging. Likevel regnes rømt oppdrettslaks som en av de største truslene mot villaksen. Dette skyldes at rømlingene vandrer opp i elvene og gyter sammen med sine ville artsfrender. Avkommet, en krysning mellom vill og tam laks, har dårligere evne til å overleve, og vi risikerer at den opprinnelige villaksen forsvinner. Den rømte oppdrettslaksen kan også spre smitte.

Det er bred enighet om at rømning er et problem. Oppdrettsnæringa har lenge signalisert vilje til å løse dette, men resultatene har latt vente på seg. Derfor har WWF krevd at all oppdrettslaks skal snutemerkes innen januar 2003. Dette gjøres ved å plassere et 1 mm langt, hårtynt mikromerke i snuten på laksen. Merket inneholder informasjon om hvilket anlegg laksen kommer fra og når den er klekket. Injisering kan gjøres maskinelt, samtidig med vaksinering, og representerer ingen helsefare.

Holdningsendring

Merking gjør at vi kan oppnå en holdningsendring. Når rømt laks kan identifiseres, vil den enkelte oppdretter bli holdt ansvarlig. Vi vet at rundt 60 prosent av rømningene skyldes dårlige rutiner og skjødesløs håndtering. Økonomiske straffetiltak kan føre til en vesentlig forbedring av denne situasjonen.

Et eksempel på hvordan snutemerking kunne forhindret et større rømningsuhell så vi i Volda i vinter. Laksefisket høsten 2000 var usedvanlig godt, og lokale fiskere mistenkte at rømning var i gang fra et oppdrettsanlegg. Etter flere måneder undersøkte dykkere merdene, men lekkasjen ble ikke funnet. Da en merd skulle tømmes i januar, ble hullet funnet. Da hadde nærmere 28 000 laks sluppet ut. Om fisken hadde vært merket, kunne skaden vært lokalisert med en gang, og hullet reparert.

Billig forsikring

Norske Fiskeoppdretteres Forening (NFF) hevder at snutemerking er kostbart, og ikke hindrer laksen i å rømme. Beregninger gjort av Direktoratet for naturforvaltning viser at kostnaden for slik merking vil bli ca. 75 øre per fisk. For oppdretteren i Volda ville dette utgjort kr 20000 for den fisken han mistet. Dette er en billig forsikring i forhold til de 2 millionene han faktisk tapte.

Oppdrettsnæringen har tjent milliardbeløp de siste årene. Det kan være grunn til å minne om at de har fått konsesjon av staten til å bruke av samfunnets felles arealer og miljø til sin næringsvirksomhet. Laksen er en viktig del av vårt biologiske mangfold. Fiske og friluftsliv aktiviserer hundretusener av nordmenn. Villaksen utgjør også en viktig inntektskilde for svært mange grunneiere, og for den generelle turistnæringen. Vi har et felles ansvar for å ta vare på denne arten.

Det haster å få på plass virkemidler som kan bidra til at rømningsproblemet løses. Snutemerking av laks vil være et langt skritt i riktig retning. Derfor krever WWF at Fiskeridepartementet innfører en slik merkeordning så raskt som mulig.