Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Merkene du ser, er etter en soldat som kjempet for livet

Dette er det eneste stedet du kan krysse grensa mellom Sør- og Nord-Korea trygt. Bare du husker å låse døra...

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

PANMUNJOM/OSLO (Dagbladet): Konferansebordet midt i rommet deler Sør-Korea og Nord-Korea. Det absolutte nullpunktet i en krig som har pågått siden den 25. juni 1950.

Det er her partene kan møtes. Det er det eneste felles møtepunktet mellom to nabostater og en befolkning på tilsammen 74,5 millioner. En mikrofon tar opp all lyd i rommet 24 timer i døgnet.

Men det sies ikke stort av betydning der inne. Partene møtes nesten aldri.

Drept med øks Det lille blå bygget heter T2, og er konferanserommet til den militære våpenhvilekommisjonen (MAC). Det var omtrent her landsbyen Panmunjom lå. Den ble fullstendig ødelagt under krigen. I ruinene forhandlet general Nam Il og general Harrison fram våpenhvileavtalen som de signerte klokka 10.00, 27. juli 1953.

Siden har området vært et såkalt felles sikkerhetsområde der en håndfull nord- og sørkoreanske soldater kunne bevege seg fritt og uavhengig av grenselinja, frem til de to amerikanske offiserene kaptein Bonifas og løytnant Barrett ble overfalt av en nordkoreansk patrulje og hogget i hjel med øks 18. august 1976.

Etter dette har partene håndhevet grenselinja. Men området er fremdeles noe helt spesielt, i en helt spesiell konflikt som snart 63 år senere har brakt verden til brinken av atomkrig.
   Må ha sort belte De sørkoreanske grensevaktene må minst ha sort belte i judo eller tae kwon do for å tjenestegjøre i denne spesielle sonen. De bærer bare en pistol, og har solbriller på for å ikke avsløre frykt eller usikkerhet i møte med fienden. De nordkoreanske soldatene står bare noen meter unna, på den andre siden av grensestreken.

Sørkoreanerne står vakt i kampsportstilling, halvt skjult bak husveggene med ansiktet mot fienden. For å raskere finne dekning om noe skulle skje. De nordkoreanske står i giv akt, gjerne med anskiktene vendt mot hverandre. Angivelig for hindre at en av dem forsøker å hoppe av til Sør-Korea i et uoppmerksomt øyeblikk.

Klamret seg til friheten Bare i det blå konferanserommet kan grensa krysses fritt. Her byttes vaktholdet hver time mellom Nord- og Sør-korea ved at soldatene fra den ene siden låser opp låsen på innsida av døra som leder til fienden, og går ut sin egen dør og låser den fra utsida. Da kan soldatene fra den andre sida låse opp sin dør fra utsida, krysse rommet, og låse døra til fienden på innsida, slik at de ikke kan snike seg inn.

Rutinen gjentas hver eneste time gjennom døgnet. To til tre soldater vokter rommet som til nå har ventet forgjeves på et reelt møte om fred.

DESPERAT KAMP: Døra bak vakten leder ut til Nord-Korea. Merkene du ser er fra en lite kjent men svært dramatisk hendelse der Sør-Korea møter Nord-Korea. Foto: Kristoffer Egeberg
MAC: Det lille blå bygget heter T2, og er konferanserommet til den militære våpenhvilekommisjonen (MAC). Grensen mellom de to statene går langs midten av konferansebordet i forgrunnen. Mikrofonene på bordet tar opp all lyd 24 timer i døgnet. Foto: Kristoffer Egeberg
KLAMRET SEG FAST: Det var under et vaktskifte at nordkoreanske soldater snek seg inn døra bak den sørkoreanske vakten og forsøkte å kidnappe ham. Man ser tydelig merkene på hjørnet der soldaten klamret seg til friheten. Foto: Kristoffer Egeberg
SOLBRILLER: De sørkoreanske vaktsoldatene bærer solbriller for å ikke avsløre sine følelser i møtet med fienden. Soldatene må minst ha svart belte i tae kwon do eller judo. Foto: Kristoffer Egeberg
BAK HJØRNET: De sørkoreanske vaktsoldatene har faste poster halvveis skjult bak hjørnene av byggene for å ha kortere vei til dekning. Foto: Kristoffer Egeberg
Grensen mellom Sør- og Nord-Korea går tvers gjennom de blå bygningene. Man kan skimte betongkanten som markerer den. Foto: Kristoffer Egeberg
HOLDER ØYE: Lite går upåaktet hen langs verdens mest bevoktede grense. Besøksbygget på den sørkoreanske siden i den felles sikkerhetssonen har mange øyne. Foto: Kristoffer Egeberg
OBSKØNITETER: Bildene av nordkoreanske soldater som betrakter USAS utenriksminister Hillary Clinton og forsvarsminister Robert Gates gjennom vinduet på den nordkoreanske siden av konferanserommet gikk verden over. Besøket skjedde 21 juli i 2010. Nordkoreanske vakter skal ha besudlet et amerikansk flagg i forbindelse med besøket. Sånn bare for å sette stemningen. Foto: AFP/MARK WILSON/NTB-Scanpix
PÅ BESØK: Statssekretær i utenriksdepartementet, Torgeir Larsen, besøkte denne uka det legendariske konferanserommet. Dagbladet var med. Foto: Cho Seong Joon/Dagbladet
DREPT MED ØKS: Denne plaketten står på åstedet for en av de mest kjente og blodigste episodene i fellessonen. Her stod treet som skulle hugges ned for å gi fri sikt til broen du aldri vender tilbake i fra. Men hogstlaget ble overfalt av en nordkoreansk patrulje og to amerikanske offiserer hogget i hjel med sine egne økser. Foto: Kristoffer Egeberg
LEGENDARISK BRO: Dette er broen ingen vender tilbake i fra. Grensa går på midten. Her skal president Bill Clinton ha skapt panikk i 1993. Foto: Kristoffer Egeberg
TULLEBY: På den nordkoreanske siden av grensen ligger denne «idylliske» fredsbyen. Et propagandabu bestående av tomme bygg - mange av dem tomme skall. Om morgenen ankommer arbeidslag med folk for å skape aktivitet i gatene, for syns skyld. Man kan skimte flaggstangen, som med sine 160 meter var verdens høyeste. Foto: Kristoffer Egeberg
«DEMILITARISERT»: Den demilitariserte sonen mellom Sør- og Nord-Korea er alt annet en demilitarisert. ingen annen grense i verden er preget av en så stor og anspent militær tilstedeværelse. oFoto: Kristoffer Egeberg

Da Dagbladet besøkte konferanserommet i 2010, ble vi fortalt om en hendelse som nylig hadde funnet sted under et vaktskifte i rommet.

- De nordkoreanske vaktene hadde i all hemmelighet latt være å låse sin dør fra utsida da de de forlot rommet under et vaktbytte. Da den sørkoreanske vakta krysset rommet for å låse døra fra innsida, ble døra revet opp, og to nordkoreanere stormet inn og forsøkte å kidnappe den sørkoreanske soldaten, forteller den amerikanske militærpolitioffiseren som viser oss rommet.

På et hjørne like innenfor døren er det tydelige merker. Gripemerker etter soldatens hender som klamret seg til friheten mens nordkoreanerne forsøkte å trekke ham ut døra til en uviss, og neppe hyggelig, skjebne.

- De sørkoreanske vaktene som hadde gått ut i forveien oppfattet tumultene og stormet tilbake for å redde kameraten. De fikk trukket ham i sikkerhet, og låste døra etter seg, forteller MP-offiseren.

Etter dette, kan aldri en sørkoreansk soldat oppholde seg alene i rommet. Det er for farlig.

Lang liste Dette er bare en av mange alvorlige hendelser og absurde situasjoner som har funnet sted der de to fiendene har stått ansikt til ansikt siden våpenhvilen for 60 år siden. Provokasjoner er vanlige.

I det såkalte felles rekreasjonsbygget, som ligger vegg i vegg med konferansebygget, skal nordkoreanske grensevakter i åresvis ha drevet med obskøne provokasjoner som flaggskjending, blotting gjennom vinduene, og ondsinnede håndbevegelser som symboliserer strupekutting og verre ting.

LARSEN PÅ BESØK: Statssekretær i UD, Torgeir Larsen, gjestet fellessonen og det spesielle rommet denne uken. Dagbladet var med. Foto: Cho Seong / Dagbladet
LARSEN PÅ BESØK: Statssekretær i UD, Torgeir Larsen, gjestet fellessonen og det spesielle rommet denne uken. Dagbladet var med. Foto: Cho Seong / Dagbladet Vis mer

- Vi kaller bare bygget for «apebua», forklarer de amerikanske MP-soldatene.

Den seneste provokasjonen i rekken kom natt til onsdag denne uka. Da Dagbladet igjen gjestet det spesielle grenseområdet kunne amerikanske militære kilder fortelle om nok en provokasjon av den spesielle sorten.

Fra sin side av den demilitariserte sonen rettet nordkoreanerne et gigantisk flomlys over grensa, blant annet mot bygningen der den amerikanskledete felleskommandoen holder til.

Flomlyset førte til at soldatene på sørkoreansk side ikke kunne se - rett og slett fordi de ble blendet.

Flomlyset skapte irritasjon og var til besvær. Amerikanske militære jobber nå med en skriftlig protest til nordkoreanerne. 

Men nettopp fordi nordkoreanerne for tiden nekter å møte til samtaler i det blå rommet, kan protesten bare rettes ved at de oppnår kontakt via megafon.

Broen ingen krysser Like ved åstedet for de brutale øksedrapene ligger broen du aldri vender tilbake fra. «Bridge of no return». Ingen har krysset den siden den blodige hendelsen i 1976.

PÅ VAKT: Betongkanten midt mellom byggene markerer grensa mellom sør og nord.  23. november 1984, oppsår en voldsom skuddveksling mellom partene da den sovjetiske gjesten Vasily Matusak plutselig tar beina fatt og sprinter over murkanten til Sør-Korea. I den 40 minutter lange skuddvekslingen som følger, drepes tre nordkoreanere og fem blir såret. Mens bare en sørkoreaner drepes, og en såres. Foto: Kristoffer Egeberg
PÅ VAKT: Betongkanten midt mellom byggene markerer grensa mellom sør og nord. 23. november 1984, oppsår en voldsom skuddveksling mellom partene da den sovjetiske gjesten Vasily Matusak plutselig tar beina fatt og sprinter over murkanten til Sør-Korea. I den 40 minutter lange skuddvekslingen som følger, drepes tre nordkoreanere og fem blir såret. Mens bare en sørkoreaner drepes, og en såres. Foto: Kristoffer Egeberg Vis mer

Navnet fikk den under krigsfangeutvekslingene i 1953. Nordkoreanske soldater i amerikansk fangenskap fikk tilbud om å bli. Men hvis de krysset broen for å vende hjem, kunne de aldri komme tilbake. Mange ble.

De siste amerikanerne som krysset broen var mannskapet på etterretningsfartøyet USS Pueblo, som ble overrumplet og tatt til fange av en rekke nordkoreanske krigsfartøy i Japanhavet 23. januar 1968.

Først 11 måneder senere slapp mannskapet fri. De kom gående over broen, forkomne etter tortur og grove ydmykelser. Selve skipet er fremdeles i nordkoreansk fangenskap, og har blitt gjestet av over 250 000 nordkoreanske turister.

Det var et tre som hindret fri sikt til denne broen som skulle hogges ned da arbeidslaget til kaptein Bonifas og løytnant Barrett ble overfalt. De ble faktisk hogget i hjel av arbeidslagets egne økser.

Bill Clinton i sikte På stedet er det oppført en minneplakett som i dag betraktes som et obligatorisk stopp på programmet når viktige personer fra inn og utland gjester den spesielle området. Som denne uka, da statssekretær Torgeir Larsen i Utenriksdepartementet var på besøk. Eller i 1993, da USAs president Bill Clinton var innom.

Clinton lot seg fascinere av historien, og den tilgrodde broen som ingen lenger krysser. Derfor tok han like godt en rusletur ut på den.

Det går fremdeles gjetord om hendelsen blant soldatene som tjenestegjør der. Om sjokkerte Secret Service-livvakter og en gruppe smånervøse nordkoreanske vaktposter på den andre siden som kan ha misforstått det plutselige oppbudet av sortkledde menn, amerikanske soldater, og en ensom figur på vei over broen.

MINNESMERKE: Den runde sokkelen markerer stammen på treet som skulle hogges da en av de blodigste episodene oppstod i fellessonen. Det kostet de amerikanske offiserene kaptein Bonifas og løytnant Barrett livet. Foto: Kristoffer Egeberg
MINNESMERKE: Den runde sokkelen markerer stammen på treet som skulle hogges da en av de blodigste episodene oppstod i fellessonen. Det kostet de amerikanske offiserene kaptein Bonifas og løytnant Barrett livet. Foto: Kristoffer Egeberg Vis mer

- Det var en veldig spesiell hendelse. Slik den blir gjenfortalt her, skal våre soldater ha observert at minst en nordkoreansk skarpskytter på den andre siden la an våpenet og siktet på presidenten. Den amerikanske obersten som hadde ansvaret for området var med i følget, løp etter presidenten, hindret ham i å krysse midtpunktet. og stilte seg mellom ham og skytterne på den andre siden, forteller MP-offiseren.

- Vi velger å tro at obersten reddet presidentens liv den dagen, sier han med et stramt smil.

Absurd revirkamp Områdets historie er full av nevekamp, skuddvekslinger, spiondrama, hulegraving og personligheter. En av dem, den nordkoreanske løytnanten Pak «løytnant bulldog» Chul, mannen som ledet an økseangrepet i 1979. Tilnavnet fikk han for sin konfronterende tone.

Chul hevdet at treet som sørkoreanerne og amerikanerne ville hugge ned var plantet av landsfaderen Kim Il-sung personlig. Og han skal angivelig ha skreket «drep jævlene» før han knuste skallen på kaptein Bonifas.

Fem år senere, 23. november 1984, oppstod en voldsom skuddveksling mellom partene i besøksområdet der det bå konferansebygget ligger. Situasjonen oppstår da en sovjetisk gruppe gjester den nordkoreanske siden, og en i gruppen, Vasily Matusak, plutselig tar beina fatt og sprinter over grensa til Sør-Korea.

I den 40 minutter lange skuddvekslingen som følger, drepes tre nordkoreanere og fem blir såret. Mens bare en sørkoreaner drepes, og en såres.

Det ryktes om at bulldogen Pak Chul er blant dødsofrene på den nordkoreanske siden. Noe som aldri har blitt bekreftet. Men han ble heller aldri sett igjen på grensa.

BROEN INGEN KRYSSER: Bare navnet gir filmassosiasjoner. «Bridge of no return». Vaktposten til venstre i bildet ble forlatt i 1984, etter gjentatte nordkoreanske kidnappingsforsøk. Den ble bare kalt «verdens ensomste utpost». En av president Bill Clintons Secret Service-livvakter har i sine memoarer beskrevet situasjonen som hårreisende og hinsides all fornuft da den amerikanske presidenten ble så fascinert av broen og symbolikken at han vandret ut på den i siktelinja til de nordkoreanske skarpskytterne. Foto: Kristoffer Egeberg
BROEN INGEN KRYSSER: Bare navnet gir filmassosiasjoner. «Bridge of no return». Vaktposten til venstre i bildet ble forlatt i 1984, etter gjentatte nordkoreanske kidnappingsforsøk. Den ble bare kalt «verdens ensomste utpost». En av president Bill Clintons Secret Service-livvakter har i sine memoarer beskrevet situasjonen som hårreisende og hinsides all fornuft da den amerikanske presidenten ble så fascinert av broen og symbolikken at han vandret ut på den i siktelinja til de nordkoreanske skarpskytterne. Foto: Kristoffer Egeberg Vis mer

Senere på dagen skal man ha hørt flere skudd i nord, angivelig ledere for det mislykkede vaktholdet som ble henrettet for udugelighet. Om Pak Chul var en av disse, kan også hende. Trolig får vi aldri vite sikkert.

Enorme styrker Det sies at grensa mellom Sør-Korea og Nord-Korea er den best bevoktede i verden. Trukket langs den 38. breddegrad, 250 kilometer lang, og omlag fire kilometer bred.

Det felles sikkerhetsområdet er bare en liten del av såkalte «Den demilitariserte sonen» mellom nord og sør. Navnet forvirrer, fordi den er alt annet enn demilitarisert. Nord-Korea har utplassert sine hærstyrker langs den demilitariserte sonen på en måte som kan understøtte en invasjon av Sør-Korea. Spesielt har andelen styrker stasjonert innen 100 kilometer fra grensa økt markant de siste 20 årene.

Nord-Korea har i dag plassert omlag to tredeler av sine stående styrker på 1,1 millioner mann innen 100 kilometer fra den demilitariserte sonen. Dette utgjør opp til 80 prosent av landets antatte angrepskapasitet.

På sin side av grensa har Sør-Korea verdens sjette største hær, på like over 500 000 mann. Mens to tredjedeler er bundet opp til forsvaret av hovedstaden Seoul og den demilitariserte sonen, danner resten baktroppen i invasjonsforsvaret. Med USA som sin nærmeste allierte, og dermed vital assistanse og topp moderne utstyr til disposisjon, sloss Sør-Korea i en helt annen klasse enn Nord-Korea.

Likevel er trusselen fra nord betydelig, uberegnelig, og i ytterste fall overveldene. Kim Jong-un har en mobiliseringsreserve på svimlende 8,2 millioner menn og kvinner. Det er faktisk verdens største militære organisasjon, og utgjør 40 prosent av landets befolkning. En befolkning som i over et halvt århundre har levd i et stadig mer utmagret og paranoid skrekkvelde uten noe annet valg enn å følge diktatorens befaling.

«DEMILITARISERT»: Grensa mellom Nord- og Sør-Korea er den best bevoktede i verden. Trukket langs den 38. breddegrad, 250 kilometer lang, og omlag fire kilometer bred. I bakgrunnen ser du en nordkoreansk propagandaby. Byggene er tomme skall. «Innbyggerne» blir busset inn om dagen for å skape aktivitet i gatene slik at den ser attraktiv og levende ut for sørkoreanske beskuere. Flaggstangen var med sine 160 meter verdens høyeste, frem til Aserbajdsjan og Tadsjikistan bygget høyere.  Foto: Kristoffer Egeberg
«DEMILITARISERT»: Grensa mellom Nord- og Sør-Korea er den best bevoktede i verden. Trukket langs den 38. breddegrad, 250 kilometer lang, og omlag fire kilometer bred. I bakgrunnen ser du en nordkoreansk propagandaby. Byggene er tomme skall. «Innbyggerne» blir busset inn om dagen for å skape aktivitet i gatene slik at den ser attraktiv og levende ut for sørkoreanske beskuere. Flaggstangen var med sine 160 meter verdens høyeste, frem til Aserbajdsjan og Tadsjikistan bygget høyere. Foto: Kristoffer Egeberg Vis mer
ÅRETS BILDE: Nyhetsbyrået AFP plukket ut dette som ett av årets bilder i 2010 da Hillary Clinton og Robert Gates gjestet fellessonen og konferanserommet mens en nordkoreansk soldat følger nøye med.   Foto: AFP/MARK WILSON/NTB-SCANPIX
ÅRETS BILDE: Nyhetsbyrået AFP plukket ut dette som ett av årets bilder i 2010 da Hillary Clinton og Robert Gates gjestet fellessonen og konferanserommet mens en nordkoreansk soldat følger nøye med. Foto: AFP/MARK WILSON/NTB-SCANPIX Vis mer
TØFFE KARER: For å kunne tjenestegjøre på grensa må de sørkoreanske soldatene minst ha sort belte i judo eller tae kwon do. Solbrillene er for å ikke vise frykt når en står ansikt til ansikt med fienden. Foto: Kristoffer Egeberg
TØFFE KARER: For å kunne tjenestegjøre på grensa må de sørkoreanske soldatene minst ha sort belte i judo eller tae kwon do. Solbrillene er for å ikke vise frykt når en står ansikt til ansikt med fienden. Foto: Kristoffer Egeberg Vis mer
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media