Sverige og Finland vil inn i Nato

- Mest alvorlig siden 2. verdenskrig

Fram til at Sverige og Finland faktisk blir Nato-medlemmer, står Vesten i sin mest alvorlige sikkerhetssituasjonen siden andre verdenskrig. Så blir alt meget bedre, ifølge militære eksperter.

ANSPENT: Finland og Sverige vil inn i Nato, noe russerne ikke liker. Det skaper spenning i nord. Her er grensepostene til Finland (blå og hvit), Norge (gul og svart) og Russland (rød og grønn) - utenfor flyplassen i Kirkenes. Foto: Reuters / NTB
ANSPENT: Finland og Sverige vil inn i Nato, noe russerne ikke liker. Det skaper spenning i nord. Her er grensepostene til Finland (blå og hvit), Norge (gul og svart) og Russland (rød og grønn) - utenfor flyplassen i Kirkenes. Foto: Reuters / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

For tre måneder siden trodde svært få at Sverige og Finland ville bli medlemmer i Nato. Men Russlands angrepskrig mot Ukraina har snudd verden på hodet, og Sverige og Finland søker seg nå inn i Nato. Inntil videre truer Tyrkia og president Recep Tayyip Erdogan med å blokkere medlemskapet.

- Det er likevel helt usannsynlig at Nato-prosessen stopper. Den kan forsinkes eller utsettes fordi Tyrkia ønsker å oppnå politiske mål, men det er jo en annen sak, sier Geir Hågen Karlsen, oberstløytnant i Forsvaret.

BRA MED NATO-MEDLEMSKAP: At Sverige og Finland går inn i Nato vil gjøre Norge og nord-områdene tryggere, mener oberstløytnant Geir H. Karlsen i Forsvaret. Foto: Knut Støvne / Forsvaret
BRA MED NATO-MEDLEMSKAP: At Sverige og Finland går inn i Nato vil gjøre Norge og nord-områdene tryggere, mener oberstløytnant Geir H. Karlsen i Forsvaret. Foto: Knut Støvne / Forsvaret Vis mer

Vil kjøpe våpen

Men inntil de 30 Nato-landene enstemmig blir enige om å innlemme Sverige og Finland i Nato, vil situasjonen være mer spent.

- Vesten står i den mest alvorlige sikkerhetssituasjonen vi har hatt siden andre verdenskrig. Men utvidelsen av Nato er et av viktige grep som gjøres nå. Ingen Nato-land vil gå med på at Tyrkia stopper den påstartede prosessen, sier Karlsen.

Det er langt fra første gang at Tyrkia og president Erdogan bruker vanskelige og spente situasjoner til egen vinning. Under flyktningkrisa i 2015-16 inngikk EU og Tyrkia en avtale der Tyrkia gikk med på å stanse flyktningene før de satte seg i båter mot Europa - men en betydelig økonomisk pakke fra EU. Nå presser han svenskene for deres støtte til kurdiske partier i Sverige - og tyrkerne prøver å presse gjennom at de igjen kan kjøpe våpen fra Sverige og Finland - og USA.

- Tyrkia ser et mulighetsrom, og har rett til å uttrykke sin bekymring. Erdogan ser sitt snitt til å få fram i lyset noen av de politiske sakene de er opptatt av, sier Njord Wegge, professor ved Krigsskolen.

Stormakt-rivalisering

Både Wegge og Karlsen er sikre på at Sverige og Finland blir Nato-medlemmer. Men hva gjør russerne da? De har kommet med en rekke trusler: Om Sverige og Finland velger å søke om Nato-medlemskap, vil det «kreve et russisk svar», og det vil ha «alvorlige militære og politiske konsekvenser», har en rekke høytstående russere sagt.

- Russland har flyttet det meste av sine landstyrker til Ukraina, så vi ser ikke noe økt militær aktivitet langs grensa mot Norge. Det er ulike former for politisk signalisering, og det vil nok fortsette, sier brigader Eystein Kvarving, som er kommunikasjonssjef for forsvarssjefen, til Dagbladet.

Han mener det er vanskelig å spå hva Vladimir Putin tenker å gjøre i framtida med tanke på Sverige og Finlands Nato-medlemskap.

- Det er en stormaktsrivalisering som gir seg utslag både i Arktis og våre områder. Det er ikke utenkelig at det kan bli en oppbygging av militære styrker på begge sider på sikt, sier Eystein Kvarving.

Bygger opp

Russland har tidligere sendt marinestyrker langs norskekysten for å skremme, de har krenket luftrom over Norden, samt utført skarpskyting fra marinefartøy langs kysten.

- Vi kan også forvente GPS-jamming, cyberangrep og liknende, men vi må huske på at det russiske militære er tungt involvert i Ukraina, så de har mindre styrker i nord enn før, sier Karlsen.

- Når det gjelder sikkerhetssituasjonen, er det mye usikkerhet nå. Det er ikke nødvendig at blir en økt trussel, men det er mer usikkert om hva som blir de langsiktige konsekvensene av krigen. På hvordan en på lengre tid skal forholde seg til Russland, sier Wegge.

Det har kommet meldinger om at Russland flytter Iskander-raketter nær grensa til Finland. Russerne testet også en atomdrevet angrepsbåt ved grensa til Norskehavet denne uka.

- Russerne har gitt litt tvetydige signaler om at de må iverksette militærtekniske tiltak. Det er derfor ikke overraskende om Russland vil sette ut våpensystem med kort rekkevidde, som iskander (ballistiske missiler) nær grensa, sier Wegge og fortsetter:

- Denne type ballistiske missiler har kort rekkevidde. Om de settes nær grensa, vil Finland og Sverige oppleve en høyere trussel, sier professoren som er ekspert på sikkerhetspolitikk i nord.

MISNØYE: Russerne ønsker ikke at Sverige og Finland skal inn i Nato og må signalisere dette, mener Njord Wegge, professor ved Krigsskolen, har sikkerhet i nord som sitt spesialfelt. Foto: Krigsskolen
MISNØYE: Russerne ønsker ikke at Sverige og Finland skal inn i Nato og må signalisere dette, mener Njord Wegge, professor ved Krigsskolen, har sikkerhet i nord som sitt spesialfelt. Foto: Krigsskolen Vis mer

Oberstløytnant Karlsen er likevel krystallklar på at Nato-medlemskap for Finland og Sverige skaper en tryggere verden i nord.

- Det viktigste på sikt er at både den nordiske og norske sikkerheten vil bli vesentlig forbedret når Sverige og Finland blir Nato-medlemmer, sier han.

Mer slagkraftig forsvar

Karlsen kommer med eksempler: I dag går det én vei til Finnmark.

- Via Finland vil Norge få ytterligere seks veier inn der vi kan sende etterforsyninger av utstyr og forsterkninger til Finnmark. Norge, Sverige og Finland har sammen rundt 150 til 200 kampfly og får mulighet til å operere med hverandres flybaser og støtte hverandre. Vi får et mer slagkraftig og fleksibelt forsvar, sier Karlsen.

Sverige og Finland har også hatt en logistisk utfordring for å få militær forsyning, som hittil har gått gjennom Østersjøen.

- Nå vil de kunne få militær støtte via havner på norskekysten. Vi får også større mulighet til å samarbeide mer effektivt og får et bedre forsvar, legger han til.

Mange fronter

Russland gir nå signaler om at de ikke vil ha Sverige og Finland inn i Nato.

- Men det trenger ikke å være mer enn det. Russland er ikke i en gunstig situasjon, og må håndtere mange fronter. De fleste ressursene går til krigen i Ukraina, sier Wegge.

Han har også merket seg en rekke rapporter og videosnutter som viser mulige forflytninger av tropper og militært utstyr.

- Det er viktig å ta alt med en klype salt, men en må jo forvente at Russland vil gjøre noe, sier han, men legger til:

- Øvingsaktiviteten og utrullingen av våpensystemer er med på å underbygge trusselen fra Russland. At Sverige og Finland går inn i Nato, er gunstig for Norden. Nato er ingen aggressiv militær allianse, så det er ingen grunn for Russland å frykte Nato, sier han.

Medaljer for overgrep

Norge og Nordens forhold til Russland vil ikke bli det samme. Wegge har i flere år hatt kontakt og samarbeid med mange, også russiske forskere. Men annekteringen av Krim og krigen i Donbas, øst i Ukraina, fra 2014, endret mye. 24 000 ukrainere er drept i Øst-Ukraina fra 2014 til krigen startet den 24. februar i år.

- Jeg har hatt noe kontakt med russere opp gjennom åra, men særlig etter 2014 har dette blitt mye vanskeligere. Synet på virkeligheten har blitt for ulikt, sier Wegge.

Helt fram til krigen startet den 24. februar, benektet Vladimir Putin at Russland ville gå til krig i Ukraina.

- Akkurat nå er Russland et naboland som går til angrepskrig, og som gir medaljer til avdelinger som har begått overgrep i Ukraina. Det er utfordrende å forholde seg til lederne - og det blir vanskelig å stole på Putin igjen, sier Wegge.

Langvarig krig

Sverige og Finland vil til slutt ende opp som Nato-medlemmer.

- Det hele kom litt brått på, men partene vil finne en pragmatisk løsning som alle kan leve med. Ingen vet helt hvordan løse knuten akkurat nå, men det klarer man nok, sier Wegge.

Hva så med Ukraina-krigen?

- Det blir nok en blodig og langvarig krig, mener Wegge, og får støtte av Karlsen:

- Det er en reell risiko for at fronten fryser fast omtrent der den står nå, med lavere intensitet i kampene inntil en av partene mener at den har nok styrker til å gjennomføre en offensiv. Men i Donbas har det vært krig siden 2014. Med 14 000 døde. Så det var ikke en liten krig i Øst-Ukraina, den ble bare ignorert av norske medier.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer