ATTENTATFORSØK?: Ifølge venezuelanske myndigheter viser denne videoen øyeblikket der president Nicolás Maduro ble forsøkt drept med droner fylt med sprengstoff. Video: AP / NTB Scanpix. Redigering: Ørjan Ryland / DBTVVis mer Vis mer Vis ... Vis mer

Venezuelas president forsøkt drept

- Mest sannsynlig interne folk som står bak

Heksejakt etter attentatforsøk.

- Når presidenter gir seg selv anledning til å styre så lenge de vil, og man samtidig har en slik økonomisk situasjon, øker risikoen for attentat, sier Leiv Marsteintredet, førsteamanuensis og Latin-Amerika-kjenner ved Universitetet i Bergen, til Dagbladet.

Venezuela er fremdeles rystet etter det som hevdes å være et forsøk på å ta livet av president Nicolas Maduro (55) i et droneangrep lørdag kveld. Presidenten kom uskadd fra hendelsen, men sju soldater ble skadd.

Sosialistpresidenten var midt i en direktesendt tale til den venezuelanske nasjonalgarden i landets hovedstad Caracas da lyden plutselig forsvant på sendingen. Folk på podiet ble oppmerksom på noe foran dem, og livvaktene stormet til for å beskytte Maduro med skjold. Foran scenen brøt soldatene formasjonen og løp i dekning.

- TRAFF BYGÅRD: Bygården i Caracas som den ene drona skal ha krasjet i under det mislykkede attentatet mot Maduro. Foto: Adriana Loureiro / Reuters / NTB Scanpix
- TRAFF BYGÅRD: Bygården i Caracas som den ene drona skal ha krasjet i under det mislykkede attentatet mot Maduro. Foto: Adriana Loureiro / Reuters / NTB Scanpix Vis mer

Krasjet i bygård

Det ble seinere meldt at to droner lastet med høyeffektivt plastisk sprengstoff av typen C4 hadde prøvd å ta livet av presidenten. Den ene skulle eksplodere over ham, mens den andre skulle detonere rett foran ham.

Men militæret klarte å slå den ene drona ut av kurs, og den andre krasjet i en bygård i nærheten, hvor den eksploderte.

«De har kjørt landet så i grøfta at det er utenfor enhver forstand.» Leiv Marsteintredet, Latin-Amerika-kjenner

Etter motstridende meldinger innledningsvis underbygger flere uavhengige kilder nå påstanden om et attentat. For eksempel har nyhetsbyrået AP blitt vist en mobilvideo som tydelig viser en drone krasje i bygningen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Maduro var uansett rask med å peke ut hvem han mener er ansvarlige for angrepet: «ytre høyre», i samarbeid med Colombias president Juan Manuel Santos. I tillegg slo han fast at attentatet delvis var finansiert av personer bosatt i Florida i USA, og ba president Donald Trump om å stille «terroristene» til ansvar.

Søndag meldte venezuelanske myndigheter at seks personer er pågrepet, ifølge AP. Innenriksminister Néstor Luis Reverol - som kaller dem «terrorister og attentatmenn» - utelukker ikke flere arrestasjoner, og etterforskere har raidet hoteller og beslaglagt kjøretøy i jakten på gjerningsmennene.

Ingen bevis

Presidenten har ikke lagt fram noe bevis som undebygger anklagene. Colombia benekter på det sterkeste at de står bak attentatet, mens Trumps sikkerhetsrådgiver John Bolton forsikrer at USAs regjering ikke var innblandet. Han sier de vil «ta en alvorlig titt på det» dersom Venezuela kommer opp med tunge bevis som leder til Florida.

En lite kjent gruppe, kalt Soldater i T-skjorter, hevder på sosiale medier at de sto bak angrepet.

- Vi lyktes ikke i dag, men det er bare et tidsspørsmål, sier gruppen på Twitter.

Maduro, som etterfulgte Hugo Chávez som president, har langt på vei utmanøvrert opposisjonen, og er inne i sin andre seksårsperiode som president, etter et valg som fikk sterk internasjonal kritikk.

Den brede front, en sammenslutning av opposisjonsgrupper, mener Maduro kommer med anklager uten bevis, og at han bruker attentatet som unnskyldning for å slå ned på sine motstandere.

ANKLAGES: Colombias president Juan Manuel Santos avviser på det sterkeste at han står bak attentatforsøket. Foto: José Miguel Gomez / Reuters / NTB Scanpix
ANKLAGES: Colombias president Juan Manuel Santos avviser på det sterkeste at han står bak attentatforsøket. Foto: José Miguel Gomez / Reuters / NTB Scanpix Vis mer

- Det er åpenbart at regjeringens første reaksjon ikke har som mål å få på det rene hva som skjedde, sier Den brede front i en uttalelse.

Fjernet fem nuller

Venezuela - tidligere et av verdens mest oljeeksporterende land - er inne i en svært dyp krise, med skyhøy arbeidsledighet og kriminalitet, mangel på mat og medisiner, og galopperende inflasjon på flere tusen prosent i året. Nylig fjernet Maduros regjering fem nuller i valutaen bolivaren i et forsøk på å få bukt med problemene.

Rundt en million venezuelanere har flyktet utenlands på grunn av krisen, mange til nabolandet Colombia.

Mens Maduro skylder på amerikanske og kolombianske aktører for krisen i landet, er vestlige analytikere rimelig samstemte i at presidenten og forgjengeren Hugo Chávez langt på vei selv er skyld i uføret, bl.a. gjennom en streng prispolitikk der regjeringen bestemmer prisen på enkeltvarene i butikken, og desperat trykking av penger.

- Neppe T-skjorte-gruppen

Leiv Marsteintredet er rimelig sikkert på at noen faktisk prøvde å ta livet av Maduro lørdag. Men han fester ikke stor lit til at Soldater i T-skjorter faktisk står bak angrepet.

- Det er mindre troverdig. De har også sendt ut meldinger etter tidligere aksjoner, men hvem som helst kan jo ta på seg ansvaret for et attentat. Det er også sendt ut andre meldinger, fra helt andre aktører, sier førsteamanuensisen.

DYP KRISE: Nesten tomme butikkhyller er et resultat av Venezuelas svært dype økonomiske krise. Foto: Ariana Cubillos / AP / NTB Scanpix
DYP KRISE: Nesten tomme butikkhyller er et resultat av Venezuelas svært dype økonomiske krise. Foto: Ariana Cubillos / AP / NTB Scanpix Vis mer

- Hva får du ut av at Maduro anklager nærmest alle sine motstandere for attentatet?

- Det er et forsøk på å skjule interne problemer. Dersom Santos virkelig ville prøve å drepe Maduro, ville han ikke vært i live i dag, sier Marsteintredet.

- Revolusjonsretorikk

Latin-Amerika-kjenneren sier Maduros ordbruk og skyldplassering er velkjent.

- Det er gammel propaganda og revolusjonsretorikk; han skylder på eksterne aktører og ytre høyre. Mest sannsynlig er det interne folk som står bak.

Forskeren kjøper heller ikke påstanden om at storkapital fra USA ligger bak Venezuelas økonomiske problemer.

LATIN-AMERIKA-KJENNER: Leiv Marsteintredet ved Universitetet i Bergen (UiB). Foto: UiB
LATIN-AMERIKA-KJENNER: Leiv Marsteintredet ved Universitetet i Bergen (UiB). Foto: UiB Vis mer

- Riktignok har USA innført sanksjoner mot landet, men den økonomiske krisen kan forklares med interne faktorer; det fins ikke noe big business-angrep mot Venezuela. Tvert imot er det mye handel mellom de to landene, og beskyldningene er stort sett på et retorisk nivå, sier Marsteintredet.

Han er ikke overrasket over at Maduro kommer med harde utfall mot motstandere etter attentatet, men mener den store trusselen mot regimet ikke kommer fra opposisjonen, men interne aktører - og at dette er noe presidenten selv er klar over.

- Tidligere i år er det avdekket reelle kuppforsøk, og regjeringen er veldig oppmerksomme på interne grupper. Men det er ikke overraskende at han skrur igjen stikka overfor motstanderne, sier forskeren.

STERK MISNØYE: Fra en av mange demonstrasjoner mot Nicolás Maduros regime i hovedstaden Caracas. Foto: Carlos Barria / Reuters / NTB Scanpix
STERK MISNØYE: Fra en av mange demonstrasjoner mot Nicolás Maduros regime i hovedstaden Caracas. Foto: Carlos Barria / Reuters / NTB Scanpix Vis mer

- Desperat situasjon

Han er klar på at krisen i Venezuela er svært alvorlig.

- Det er en desperat humanitær og økonomisk situasjon. Det trengs mat og medisiner, og det er mangel på vann og strøm; infrastrukturen faller sammen, og oljeeksporten har falt til en tredjedel. Dette er en stat som bryter sammen.

Marsteintredet mener Maduros regime har latt folket lide unødig.

- Ingen trodde regjeringen ville gå så langt, men at de ville kaste kortene tidligere. De sluttet med demokratiske spilleregler i 2016 [da Maduro stoppet flere valg som opposisjonen var i ferd med å vinne], sier han.

- Hvordan kunne de ha «kastet kortene»?

- De kunne bl.a. respektert de demokratiske institusjonene, og gått bort fra valutakontrollen. De kunne gått til Det internasjonale pengefondet og fått kriselån. Men ideologi og forfengelighet hindrer dem i å gjøre noe slikt; da måtte de ha gått til fienden - Vesten og kapitalismen - for å få hjelp.

- Tjener ikke på endring

Marsteintredet peker også på at at Venezuela er blant verdens mest korrupte land, og at de som sitter på toppen, tjener på status quo.

- Det er snakk om ganske enorme summer. Det vil ta tiår å bygge seg opp igjen, sier han og er ikke nådig i sin dom:

ETTERFØLGER: Avdøde Hugo Chávez utpekte selv Nicolás Maduro som sin etterfølger. Her fra presidentvalget tidligere i år. Foto: Carlos García Rawlins / Reuters / NTB Scanpix
ETTERFØLGER: Avdøde Hugo Chávez utpekte selv Nicolás Maduro som sin etterfølger. Her fra presidentvalget tidligere i år. Foto: Carlos García Rawlins / Reuters / NTB Scanpix Vis mer

- De har kjørt landet så i grøfta at det er utenfor enhver forstand - selv i Latin-Amerika. Ringvirkningene er en stor flyktningstrøm, og at de knapt produserer olje lenger.

- Det høres ut som å drepe Maduro ikke ville ført til vesentlige endringer i landet.

- Ja, det må være gjort i desperasjon.

- Hvor sterkt står chavismen [ideologien etter Hugo Chávez] i Venezuela i dag?

- Krisen tærer på lojaliteten til Chávez og Maduro, og folk deler seg i to grupper: 20 prosent støtter ham, mens 30-40 prosent mener han har sviktet ideologien, sier Leiv Martsteintredet.