Rapport om psykisk helse under corona:

- Mest sårbare har fått de største belastningene

Pandemien har hatt begrenset virkning på den psykiske helsa for de fleste. Men for noen har det vært en katastrofe, konkluderer en fersk rapport

Illustrasjonsfoto: Terje Pedersen / NTB
Illustrasjonsfoto: Terje Pedersen / NTB Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Psykolog Peder Kjøs overleverte fredag rapporten til statsminister Erna Solberg (H). Han har ledet utvalget regjeringen har oppnevnt for å se på hvordan pandemien har påvirket den psykiske helsen og rusbruk.

De aller flest har klart seg bra, heter det i rapporten. Men et mindretall, og da særlig i grupper som var utsatt fra før, har opplevd betydelige økte psykiske helseplager. Barn og unge i sårbare omsorgssituasjoner har vært særlig utsatt og det er en økning i bruk av alkohol blant dem som hadde høyest forbruk fra før.

– Mye tyder på at det er de mest sårbare som har fått de største belastningene, skriver Kjøs i forordet.

Rapporten bygger blant annet på forskning og statistikk som alt er kjent, men det påpekes at kunnskapen foreløpig er begrenset. Det er også for tidlig å si hva effektene av smitteverntiltakene vil bli på sikt.

Flere drakk mindre, noen mer

Blant funnene som kommer fram er:

  • Det samlede alkoholforbruket har ikke forandret seg særlig, men det kan være betydelige underliggende endringer. 31 prosent sier de drikker mindre alkohol enn før pandemien, men 8 prosent drikker mer, ifølge Norsk koronamonitor fra Opinion.
  • Det er ikke bevegelse i selvmordstallene, ifølge foreløpige rapporter fra Dødsårsaksregisteret.
  • Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene melder om flere henvisninger og økt omfang av mer alvorlige tilstander blant barn og unge og forverring av eksisterende tilstander, som selvskading og spiseforstyrrelser. Det har vært en økning i antall innleggelser.
  • For barn, unge og studenter har det vært en betydelig økning i henvendelser til ulike hjelpetelefoner og chattetjenester, sammenlignet med tiden før pandemien
  • Flere oppga at de slet med ensomhet og psykiske plager, ifølge en undersøkelse på tampen av fjoråret der 58.000 nordmenn deltak. En av fire sa de ikke var fornøyd med livet, og belastningen var størst i Oslo og Bergen, der det har vært strenge smitteverntiltak.

Ensomme eldre

Andre undersøkelser viser at funksjonshemmede og kronisk psyke opplevde forverring av både fysisk og psykisk helsetilstand.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer