Mest vold hjemme

Blind gatevold får mye oppmerksomhet, men de mest voldsutsatte stedene er ikke sentrumsgatene. Det er nemlig hjemme hos folk, viser en undersøkelse foretatt av politiet i Oslo.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En gjennomgang av samtlige 2.172 voldsanmeldelser i Oslo politidistrikt i 1997 peker ut hjemmevolden som den glemte, men mest vanlige trusselen mot folk flest.

Bare 12 prosent av anmeldelsene kom fra Oslo sentrums gater, 3 prosent kom fra taxikøer, og 18 prosent fra serveringssteder. Til sammenligning utgjør hjemmevold 29 prosent av anmeldelsene, viser undersøkelsen som er gjengitt i Oslopolitiets informasjonsorgan OP magasin.

Kvinner rammes

- Vold i hjemmene utgjør en vesentlig større andel av voldsbildet enn det vi tidligere har vært klar over. Og mørketallene er meget store, skriver politimester Ingelin Killengreen.

Hjemmevoldens ofre og gjerningsmenn er gjerne i slekt, eller de kjenner hverandre godt. Ofte er de tidligere ektefeller, samboere eller kjærester, og som ventet er det kvinner som er mest utsatt.

Sjalusi, eller krangel om felles barn, er typiske årsaker til at kvinner utsettes for vold fra sin nåværende eller tidligere partner. Det brukes sjelden våpen mot disse kvinnene, men det kan være tilfeldigheter som avgjør om mishandling ender med drap, konkluderer undersøkelsen.

Det er imidlertid ikke bestandig at de involverte kjenner hverandre. Et trekk som går igjen i mange anmeldelser, er at noen har invitert tilfeldige fremmede hjem på fest.

Vanskelig å bekjempe

Den offentlige volden, som for eksempel gatevold, kan bekjempes med tradisjonelle metoder - uniformert tilstedeværelse og rask oppfølging av straffesakene. Vold i hjemmene er det imidlertid verre å få bukt med, påpeker Ingelin Killengreen.

Hjemmevold pågår gjerne skjult over lang tid, og den anmeldes først når det topper seg - når lege eller politi kontaktes. Ofte er det venner og naboer som tar affære. I tillegg trekkes ofte anmeldelsen tilbake mens etterforskningen pågår, og det kan være vanskelig å føre tilstrekkelig bevis.

Killengreen peker på forebygging som et viktig tiltak, og tar til orde for mer målrettet samarbeid mellom politi, barnevern, skole, sosialomsorg og frivillige organisasjoner.

(NTB)