Mester i kampsport

Lykkelig den som har sin hobby som jobb, heter det. Vladimir Putin må i så fall være en lykkelig mann. Hans hobby er kampsport, og fra første øyeblikk ved makten har han stilet mot å bygge et Russland tuftet på militære, ikke demokratiske verdier.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Derfor er han også blitt så populær i Russland. «Demokratiske verdier» er for russere flest blitt synonymt med sosialt kaos, kriminalitet og korrupte politikere. At det var Boris Jeltsin, selve bildet på demokratiets fallitt, som utnevnte Putin, har ikke kastet nevneverdig skygge på ham. Putins mandat var nemlig å gjenreise Russlands ære - først ved å slå ned det tsjetsjenske opprøret sist sommer i Dagestan.

  • Det skulle gå på to uker. Litt lengre tid tok det, men da tsjetsjenerne ble drevet ut av naborepublikken, viste Putin at man ikke ustraffet kunne pille ved den russiske sentralmakten, og angrep selve Tsjetsjenia. Som menneskerettighetsforkjemperen Sergej Kovaljov skriver i siste nummer av The New York Review of Books, hadde tsjetsjenerne da skandalisert seg selv og mistet nær sagt all sympati blant russerne.
  • Nesten daglig ble russere og tsjetsjenere, journalister og hjelpearbeidere kidnappet i Tsjetsjenia og utlevert mot løsepenger eller henrettet. På russisk tv kunne man se offentlig steining av mennesker som angivelig hadde brutt de nye, islamske lovene. Da bolighus i Moskva så ble sprengt i september og tsjetsjenerne fikk skylden, rettet all den oppdemte aggresjonen i Russland seg mot dem. Landet hadde fått en fiende - og en redningsmann: Putin.
  • Ingen bevis er levert for at det virkelig var tsjetsjenere som sto bak terrorhandlingene. Det er blitt skumlet om at de var utført av Putins tidligere arbeidsgiver, sikkerhetspolitiet FSB. Kovaljov betviler det - etter årelang kontakt både med FSB og med dets forløper KGB tror han ikke at det er tilstrekkelig profesjonelt. Putin utnyttet uansett terroren for hva den var verdt. Ikke bare insisterte han på at «tsjetsjenerne er terrorister», uten noen nyansering. Han begynte å benytte et språk i offentligheten som ellers tilhører den kriminelle verden.
  • Hans popularitet økte: Russland hadde fått sin «sterke mann» som ikke slo om seg med de «vestlige fraser» som de demokratiske politikerne hadde skandalisert, men kalte en spade en spade. Ledende russiske medier begynte å håne menneskerettighetsforkjempere og kalle dem femtekolonister, ikke fordi de løy om krigen i Tsjetsjenia, men fordi de motarbeidet den russiske patriotismen. De forstyrret med andre ord krigspropagandaen fra staten.
  • Den siste måneden har riktignok også de statskontrollerte mediene i Russland begynt å rapportere om russiske tap og overgrep, men nå, etter at alle hus i Groznyj ser ut som de bombede boligblokkene i Moskva, kan vi anta at tapene ikke vil smerte videre ut over soldatenes nærmeste familie. At FSB for et par uker siden fengslet en russisk journalist som rapporterte fra krigen for Radio Frihet, for så å utlevere ham til en ukjent tsjetsjensk geriljagruppe mot to russiske krigsfanger sist torsdag, sier sitt om myndighetenes syn på den frie presse.
  • Krigen i Tsjetsjenia er langt fra over. At russerne nå, halvannen måned før presidentvalget, har klart det de ikke maktet i forrige krig, nemlig å innta Groznyj, kan likevel sikre Putins seier. Men for ham er krigen i Tsjetsjenia bare et middel mot større mål: Beskytte den russiske sentralmakten mot alle oppløsningstendenser - hvilket for ham også betyr å sikre innflytelsen og makten til den klanen som står bak ham: «Jeltsins familie».
  • Den tidligere privatiseringsministeren og nåværende leder for et av landets største elektrisitetsverk, Anatolij Tsjubais, ledet i sin tid Jeltsins valgkamp. Nå går han i Putins tjeneste. Det ligger en bitter ironi i at den aggresjon og skuffelse som Putin har fått russerne til å vende mot tsjetsjenerne, langt på vei er født av interessene til Tsjubais og andre i «Jeltsins familie». Men de er like hellige for Putin som den russiske statens enhet. Truslene mot dem vil derfor bekjempes like intenst som de tsjetsjenske terroristene. Kampen mot «femtekolonistene» er bare begynt. Får Putin sin vilje, går det mot en ny istid for det frie ord og den frie informasjon i Russland.