Mester og knekt

Når Dick Cheney viser sitt sanne, sinte ansikt, faller oppslutningen om presidenten som en stein

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Visepresident Dick Cheney har en litt uheldig tannstilling i undermunnen som synes når han er sint. Som da han erklærte at han og presidenten ikke ville sitte rolig å se på at alle feigingene forsøkte å skrive om historien. Han snerret fram at påstandene om at han og presidenten gav en feilaktig framstilling av etterretningsmaterialet før invasjonen i Irak, er «en av de mest løgnaktige og avskyelige påstander som noensinne er framsatt i denne byen».Mens president George W. Bush har vært på reise i Asia, har Cheney vist ansikt på vegne av sjefen som i hvert fall ikke er egnet til å stanse det frie fall oppslutningen om Bush befinner seg i. Gjennomsnittet på målingene er nå nede på 37 prosent. Det kan bare sammenlignes med Richard Nixons 31 prosent midt under Watergate. På det tilsvarende tidspunkt i sin andre periode hadde president Dwight Eisenhower 58 prosent, Ronald Reagan 65 prosent og Bill Clinton 61 prosent. Ikke på noe tidspunkt lå Eisenhower lavere enn 48 prosent. Reagan lå aldri under 43 prosent, og Clinton skåret aldri under 54 prosent.Etter at president George Bush mislyktes totalt i å hjelpe den republikanske kandidaten i delstaten Virginia til å vinne guvernørvalget tidligere i høst, er det ingen av medlemmene i Senatet eller Representantenes Hus som pr. i dag. ønsker seg drahjelp fra presidenten ved mellomvalget om et år.

Det republikanske partiet som kontrollerer begge kamrene i Kongressen, står til knes i problemer. Den hardbalne Texas-politikeren Tom DeLay som er mer konservativ enn presidenten, var leder for flertallet i Representantenes Hus. Han er nå tiltalt for ulovlig bruk av valgkampmidler og avsatt så lenge han etterforskes. Bill Frist som er flertallsleder i Senatet, blir gransket for innsidehandle med aksjer. Han er lame duck som det heter der over, så lenge granskningen pågår.Med stort flertall har Senattet vedtatt et forbud mot bruk av tortur under avhør, også av terrorister. Noe som har fått presidenten til å true flertallet med veto. Samtidig kjemper visepresidenten for å unnta CIA fra et eventuelt torturforbud. Den kampanjen virker særlig grotesk etter at CIAs hemmelige gulag av fengsler over hele verden er blitt avslørt i The Washington Post. Tidligere CIA-sjef Stansfield Turner sier at han er flau over at USA har en visepresident som går inn for tortur.

Cheney holdt en lav profil gjennom hele den første presidentperioden til George W. Bush. Han styrte i det skjulte. Etter terrorangrepene den 11. september 2001, oppholdt han seg i lange perioder på hemmelige gjemmesteder. Den høye profilen han inntar nå, fører til mer søkelys på hans lange karriere, og på hans disposisjoner like etter terrorangrepene. Granskningene viser at han overtok ledelsen i hovedkvarteret under Det hvite hus og sendte presidenten på en lang flukt etter en angivelig trussel som siden ikke har latt seg dokumentere. Det kunne likne et kupp.

Da Bush var blitt republikansk presidentkandidat, fikk Cheney i oppdrag å finne en visepresident. Han fant seg selv, og ble framstilt som den erfarne politikeren som skulle gi tyngde til lettvekteren Bush. Nå som kritikken øker mot dem begge, understrekes Cheney rulleblad som erkekonservativ. Under Nixon hjalp han Donald Rumsfeld med å sabotere statlige hjelpeprogrammer for fattigfolk. Under Gerald Ford saboterte han avspenningspolitikken. Han arbeidet for å kjøle ned tøværet mellom supermaktene etter at Mikhael Gorbatsjov kom til makta i Sovjet, og nektet å tro på nedbyggingen av Sovjet lenge etter at den var skjedd. Han har motarbeidet all nedrustning ved alle korsveier, og i stedet bidratt til militariseringen av internasjonal politikk som førte til invasjonen i Irak.Nå har han og presidenten mistet tillit i det amerikanske folk. Kommentatoren Frank Rich skriver at president Bush framstår latterlig når han erklærer at «vi driver ikke med tortur», halvannet år etter de første bildene fra Abu Ghraib: «Forklaringen er enkel. Når mennesker med makt slipper unna med stadig feitere løgner, tror de selvfølgelig at de kan fortsette med det i all framtid».