Mesterdetektivene

Innsatsen mot seksuelle overgrep mot barn går i bølger over hele verden. Hos oss oppsto et tilbakeslag etter Bjugn-saken på begynnelsen av 90-tallet. Arrestasjonene av seks angivelige overgripere endte med full frikjennelse og skapte en bitterhet som fortsatt forgifter det vesle samfunnet. Motviljen mot å røre opp i alle vonde følelser slike saker bringer med seg, og den vanskelige bevisførselen, har ført til at i dag blir nesten 70 prosent av anmeldelsene henlagt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dette vil Stortinget ha slutt på. Nå skal innsatsen skjerpes. Først og fremst skal politiets etterforskere få økt sin kompetanse i å jobbe med seksuelle overgrepssaker, for å motvirke den vegringen som gjør seg gjeldende når slike saker blir anmeldt. Samtidig må kunnskapene økes hos alle som utgjør barns profesjonelle nettverk i helsetjenesten, barnehagen, skolen og barnevernet.

  • På samme måte som Stortinget har etterlyst økt kompetanse om voldtekt i alle deler av rettsapparatet for å styrke rettssikkerheten til voldtektsofrene, skal bedre kunnskaper omkring seksuelle overgrep mot barn styrke vernet av barna. Oppmerksomhet omkring seksuelle overgrep mot kvinner er gjerne forutsetningen for at vi får øye på de mest tabubelagte overgrepene mot barn. Det var i kjølvannet av kvinnebevegelsens fokusering på seksualisert vold mot voksne kvinner, at overgrepene mot barn ble et åpent tema i løpet av 70-åra, som den mest fortiete formen for barnemishandling.
  • Det er helst de yngste og minst erfarne politikvinnene som får saken når det foreligger en anmeldelse, hvis det er mistanke om incest i forbindelse med barnefordelingssaker eller mor saboterer samværsretten. Et utredningsprosjekt i de tre nordligste fylkene, foretatt av statsadvokat Åse Texmo, vitner om at sedelighetssakene blir pålagt kvinnene fordi mennene i politiet ikke orker disse sakene som heller ikke har noen prestisje.
  • Det finnes nesten ingen rutiner for politiarbeidet med seksuell vold mot barn. Behandlingen sakene får er helt avhengig av om etterforskeren i det hele tatt er interessert og føler seg kompetent nok til å gå i gang med avhør og foreta beslag. Praksis varierer sterkt innen de ulike politidistriktene, fra hundre prosent henleggelse, til avdelinger med faste etterforskere med seksuelle overgrep som spesialfelt. Det er ikke bare politiutdanningen som er mangelfull, men også medisinerstudiet og de fleste andre faggruppene som må skaffe seg kompetanse dersom det skal være noen mening med et planlagt barne-kripos.
  • Politiet etterforsker rundt 150 anmeldte seksuelle overgrep mot barn hvert år. Siden 80-tallet har mange ildsjeler jobbet hardt for at overgrepene skal erkjennes og føres til doms. Holdningskampanjer med vekt på forebygging, nye retningslinjer for dommeravhør og hvordan disse skal foregå, og handlingsplaner er vedtatt av Stortinget for å oppnå resultater. Flere instanser skal inneha såkalt spisskompetanse, fra små team i noen fylker, til Nasjonalt ressurssenter for seksuelt misbrukte barn som holder til i Oslo og kurser personell over hele landet. Likevel er det langt fra at den samlede kunnskapen har økt vesentlig. Gjennomtrekken er for stor i yrkene som jobber med seksuelle overgrepssaker. Kunnskapen renner ut i bånn sammen med alle som slutter. Behovet for kompetanse øker ettersom nye og uskolerte overtar for de erfarne som ikke orker mer.
  • Det ligger en fare for å øke belastningen på en øremerket gruppe spesialister, når Stortinget nå bestiller et barne-Kripos som bare skal jobbe med misbrukte barn, etter økokrim-modell. Det kan nemlig medføre bivirkninger, som at spesialistene innretter etterforskningen ensidig for å få bekreftet at det foreligger et seksuelt overgrep, og blir tilsvarende blind for andre aspekter. Etter Bjugn-saken gjør frifinnelser og store erstatningssaker fra uskyldig dømte sterkt inntrykk i media. Men trolig må det eksperter til, for at ikke frykten for å gjøre feil skal hindre oss i å gjøre det eneste riktige, å redde barn fra livstruende voksne.