«Metadonen reddet meg»

Lise Aasmundstad (38) har 18 års ruskompetanse. Nå kjemper hun for at det skal bli mer interessant å være metadonbruker.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

-  I et vanlig livsløp forandrer man seg veldig fra man er 16-åring til 30-åring. Ruser du deg gjennom disse åra, får du ikke vanlige personlige og sosiale erfaringer. Så en dag blir du endelig rusfri, våkner opp i en leilighet - og vet ikke hvem du er. Som nykter må du gjennom utviklingen du har gått glipp av, sier Lise Aasmundstad.

Hun vet hvem hun er - og absolutt hva hun vil. Prosessen har vært lang.

Hun begynte å røyke hasj som 12-åring. Som 15-åring smuglet hun stoff fra Danmark. Som 21-åring levde hun streit; hun jobbet som selger og hentet datteren i barnehagen - og satte skuddet med heroin hjemme på sofaen. Utover 90-tallet gikk det bare én vei: nedover.

-  Metadon reddet meg. Mange ser metadon som resignasjon, jeg ser det som en unik, ny sjanse.

Rusgründer

Denne uka har hun jublet for 300 000 kroner. Pengene kommer fra Scheiblers legat og går til Metafor 2005, som hun arrangerer. I høst sto hun bak den første fagkonferansen for alle som går på legemiddelassistert rehabilitering i Norge (LAR-klienter). Gründeren har også startet firmaet Medieaktøren, som jobber med kursing, informasjon og journalistikk innenfor rusfeltet. Hun står også på for den nye brukerorganisasjonen LAR-Nett Norge.

Artikkelen fortsetter under annonsen

-  Jeg jobber for at metadonbrukere blir tilført kompetanse og tar aktivt del i sin egen rehabilitering. Det er veldig strenge krav til hva som forventes av en LAR-klient, men man følger overhodet ikke opp de tiltakene som trengs.

Når man plasseres i en leilighet og må fikse resten selv, blir rehabilitering utopi. Hun ser altfor ofte at sosialkontorene - og andre instanser - svikter.

 IKKE OFFER: Lise Aasmundstad (38) som har gått på metadon i sju år, mener at metadonbrukerne selv må kjempe kampen: For å bli synlige, for å få rettigheter og for å få rehabilitering. Foto: Aleksander Nordahl
IKKE OFFER: Lise Aasmundstad (38) som har gått på metadon i sju år, mener at metadonbrukerne selv må kjempe kampen: For å bli synlige, for å få rettigheter og for å få rehabilitering. Foto: Aleksander Nordahl Vis mer

-  Man har lovfestet rett til en individuell plan. Men man har ingen rett til å få denne planen innvilget. Førstelinjetjenesten står mellom klienten og økonomien. Å få noe utover kost og losji er mange steder umulig.

Rette ryggen

-  Hvor er det blitt av rabiatene? Det er på tide at noen slår neven i bordet. Sosialarbeidere bør rette ryggen og si ifra: «Dette kan jeg rett og slett ikke stå inne for.»

Lise har utviklet workshops i selvutvikling og personlig planlegging.

-  Jeg tror vi i stor grad må gå bort fra tradisjonell institusjonsbehandling. Vi må gjøre det litt interessant for folk å bli kjent med seg selv.

Ansvarsgrupper er hennes hjertesak. Nøkkelen til suksess er en gruppe rundt metadonbrukeren som følger opp og er engasjert.

-  Ansvarsgruppa er alfa og omega for hvordan jeg har det i dag. Og jeg takker for at Tyrili (behandlingsinstitusjon for narkomane, red.anm.) ga meg mange sjanser.

Valgte metadon

-  Hvor mange sjanser skal stoffmisbrukere få?

-  Når folk er motiverte, må de få en sjanse til. Man sprekker mange ganger. Men så, kanskje den tiende gangen, er det noe som skjer og man klarer det.

Etter to år på Tyrili var hun rusfri og begynte på metadon.

-  Det var en lang prosess. Men jeg følte hele tida at det var noe som ikke funket. Jeg følte meg dum, ordforrådet mitt forsvant, jeg fungerte dårligere enn da jeg var rusa. Da jeg begynte på metadon, følte jeg at jeg ble meg selv igjen.

-  Men hvorfor slutter du ikke med metadon?

-  Jeg har det så bra, jeg er nærmest rusa på livet. Jeg reiser, jobber, får tillit og blir tatt på alvor. Jeg tør rett og slett ikke rokke ved dette.