Meteorologene får mest

- Jeg har ingen grunn til å være misfornøyd med årets lønnsoppgjør, sier TV-meteorolog Arild Mentzoni. Meteorologene er årets lønnsvinnere i staten - godt foran sykepleierne og lærerne, som var i fokus under årets lønnskamp.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Statsmeteorologene har lenge irritert seg over at de lønnsmessig har ligget etter andre akademikere som har brukt mellom fem og sju år på sin universitetsutdannelse. Arild Mentzoni er glad for at hans yrkesgruppe nå har en lønn som er på linje med andre høyt utdannede akademikere.

- Personlig har jeg verken fått mer eller mindre enn andre, og jeg føler at jeg ikke har noen grunn til å klage på lønna. Vi har ligget etter i flere år, sier Mentzoni.
Det høye lønnshoppet i år skyldes første og fremst at begynnerlønnen som statsmeteorolog har økt.

- Det er meget positivt, med tanke på rekrutteringen til yrket, sier Mentzoni.

Ikke helt fornøyd

- Det er hyggelig at begynnerlønningene går opp. Men fortsatt er vi ikke helt fornøyd med lønnsnivået vårt, sier statsmeteorologene Hans Henning Fremming, Bjørn Harald Flobekk og Dag Kristoffersen til Dagbladet.To tredjedeler av tillegget på 31600 kroner fikk de lavest lønte statsmeteorologene etter justeringsoppgjøret i høst. Men også de andre har fått et lønnspåslag på rundt 20000 kroner.

Dagbladet kan i dag presentere lista som viser lønnstillegget enkelte yrkesgrupper har fått hittil i år. Og ennå kan det bli mer.
Noen av de 270000 offentlige arbeidstakerne kan nemlig regne med mer penger etter at de lokale forhandlingene er avsluttet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Før nyttår skal i underkant av 320 millioner kroner fordeles på den enkelte arbeidsplass. I justeringsoppgjøret tidligere i høst var det 1,16 milliarder kroner som ble drysset utover de ansatte.

Skuffet AF

- Det forundrer oss ikke at verken lærere eller sykepleiere ble lønnsvinnere. Dette lå i lufta, selv om mange påsto det motsatte, sier forhandlingsleder i Akademikernes Fellesorganisasjon, Anders Folkestad.
AF streiket for mer penger, men resultatet av streiken og påfølgende rikslønnsnemnd var heller magert.

- Dessverre er det en sperre for at de store utdanningsgruppene får en rettmessig lønnsutvikling. Vi trenger en snuoperasjon, men hittil er det bare tomme løfter, sier forhandlingslederen. Selv om begynnerlønningene for lærere og adjunkter har gått opp med 24000- 25000 kroner, eller rundt 13 prosent, er det ingen grunn til å juble, mener han.

- Halvparten av dem som jobber i skolen, har 20 års ansiennitet eller mer. Det er bare en liten gruppe som får solide tillegg, sier Folkestad.

Krever mer

En nyutdannet sykepleier har plusset på lønna si med 16800 kroner ekstra i år, eller 9,5 prosent, mens avdelingsingeniøren starter med 25000 kroner mer, eller 12,6 prosent. Men heller ikke det får Folkestad til å ta fram seiersgliset.

- Vi forventer at arbeidsgiverne gjør noe med våre grupper til våren. Andre yrkesgrupper som det er mangel på, fikk betydelig mer, sier forbundsleder Bente Slaatten i Norsk Sykepleierforbund.

Hun har ikke tenkt å være beskjeden under neste års lønnsforhandlinger.

Konkurranse

- 1998 ble nok et løft for begynnerlønningene, sier fagsjef Albert Johansen i Akademikernes Fellesorganisasjon. Mange utdanningsgrupper har, ifølge fagsjefen, sakket akterut de siste tre-fire åra. I tillegg er det yrkesgrupper som har fått betydelig mindre enn dem de sammenlikner seg med.

- Statsmeteorologene er nå hevet til samme nivå som lektorene. En annen grunn til lønnshoppet er konkurransen fra frittstående værselskap, som for eksempel Siri Kalvigs firma, sier Albert Johansen.

Statistisk sentralbyrå har regnet ut at lønnsveksten i Norge i år trolig ender på 5,9 prosent i gjennomsnitt. Norges Bank opererer med seks prosent både i år og neste år.