EN AV NORGES MEST PROFILERTE KVINNELIGE POLITILEDERE:  Grete Lien Metlid, Leder for Seksjon for volds- og seksualforbrytelser i Oslo politidistrikt. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
EN AV NORGES MEST PROFILERTE KVINNELIGE POLITILEDERE: Grete Lien Metlid, Leder for Seksjon for volds- og seksualforbrytelser i Oslo politidistrikt. Foto: Nina Hansen / DagbladetVis mer

Metlid: - Ble frarådet å søke lederjobb fordi jeg var småbarnsmor

Politiet sliter med for få kvinnelige ledere. Politiinspektør Grete Lien Metlid opplevde at en leder forsøkte å snakke henne vekk fra å søke en lederjobb fordi hun var småbarnsmor.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Som Dagbladet kunne fortelle i går er bare tre av ti politiledere kvinner. Og blant det som kalles politifaglig ledere er situasjonen enda verre med bare 16 prosent kvinner.

Grete Lien Metlid, leder av seksjon for volds- og seksualforbrytelser i Oslo politidistrikt, er landets mest profilerte kvinnelige politileder med politiutdanning. Hun tror en av årsakene til at det ikke er flere kvinnelige politiledere er kulturen i etaten. 

- Jeg har opplevd å bli snakka vekk fra å søke lederstillinger fordi jeg var småbarnsmor. Sånt opplever ikke menn. Jeg vet også at kvinner med barn som for eksempel søker seg til internasjonal tjeneste får kommentarer på dette, mens menn i mindre grad opplever dette. Sånne ting må vi komme oss vekk fra, sier Metlid til Dagbladet. 

Hun sier det også har vært både mannlige og kvinnelige ledere i politidistriktet som har oppfordret henne til å søke lederstillinger. En av dem som oppfordret henne til å søke lederstillinger var Finn Abrahamsen, som ledet voldsavsnittet i distriktet fram til 2007. 

- At jeg ble oppfordret var vesentlig for at jeg søkte i det hele tatt i første omgang, og jeg tror det er nødvendig for å få flere kvinner opp og fram. Mange må pushes litt, og det er noe dagens toppledere må være oppmerksomme på, sier Metlid. 

Artikkelen fortsetter under annonsen

Oslo under snittet Oslo-politiet opplyser at 25,4 prosent av lederne med personalansvar i distriktet er kvinner, og med det er de faktisk dårligere enn gjennomsnittet av resten av politidistriktene. I Oslo-politiet er 2 av 13 innsatsledere kvinner, mens det blant operasjonslederne er 2 av 12. På tross av disse tallene mener Metlid ting er i bedring. 

- Ved de operative driftsenhetene er vi i dag bare to kvinnelige seksjonsledere, og det er relativt få kvinnelige ledere på ordensavsnittene. Oslo har mange dyktige kvinner å ta av, men det tar tid å få kvinner opp og frem. Heldigvis ser vi nå at det kommer stadig flere kvinner inn i på de lavere ledernivåene, sier Metlid. 

- Det viktigste er at vi velger de beste lederne. Og vi får ikke tak i de beste folka hvis vi ikke også kan velge blant dyktige kvinner, sier politiinspektøren. 

Hun tror alder og fartstid tidligere ble vektlagt mer enn tilfellet er nå. Selv opplevde hun at ledelsen innstilte en eldre mannlig kollega på førsteplass da hun søkte en tidligere lederstilling, men at ansettelsesrådet plasserte henne øverst, fordi hun var best kvalifisert. 

- I mitt tilfelle fungerte systemet. Det har jeg tro på at skjer også i dag. Men vi må jobbe for å få flere og da særlig flere kvinner med politioperativ bakgrunn til å søke lederstillinger, sier Metlid, som også trekker fram at politidistriktet nå jobber systematisk med lederutvikling på alle nivå.

- Det tror jeg er et viktig tiltak for å både rekruttere og holde på kvinnelige ledere, sier hun.

- Litt for forsiktige Janne Stømner er som politistasjonssjef på Manglerud den eneste kvinnelige politistasjonssjefen i Oslo. Også hun mener det er flere grunner til at det ikke er flere kvinner i tilsvarende stillinger. 

- Det tar litt tid å endre kultur og tankegang, kanskje ikke minst blant kvinnene selv. Jeg tror mange er litt for forsiktige, og at de heller tenker at «det der kan jeg ikke» når de ser en utlysning i stedet for å tenke «det kan jeg». I hvert fall var det litt sånn for meg, sier Stømner til Dagbladet. 

Etter 13 år på voldsavsnittet i Oslo, ble hun etterforskningsleder på Sentrum politistasjon, før hun søkte - og fikk - jobben som stasjonssjef nordøst i Oslo. 

- Jeg ble leder fordi det var gode ledere over meg - både kvinner og menn - som satset på meg. Det er noe vi som er ledere nå må være oppmerksomme på: Vi må se gode lederemner, og støtte og oppmuntre dem, sier Stømner.

- Må tilrettelegges I likhet med Metlid mener hun det er skjeve kjønnsfordelingen i de operative rollene. Dette er en utfordring ledere må jobbe bevisst med i fremtiden, da etaten trenger kvinnelige operative ledere.

- Hvorfor skal det være slik at det er flere kvinner som er førstelinjeledere innen etterforskning og forebyggende enn ute på gata? 

Stømner tror fødselspermisjoner er en av årsakene til ulikhetene. 

- Kvinner blir gjerne borte fra en operativ rolle i halvannet år på grunn av et svangerskap. Når de kommer tilbake må de ta alle godkjennelser på nytt. Det blir en vei å gå. Men det er mulig, og det må tilrettelegges, sier Stømner, som selv ikke har barn. 

- Jeg har derfor kunnet prioritere jobb, utdannelse og brukt tiden på det jeg har ønsket.

- En komandoorganisasjon Guro Angell Gimse jobbet i politiet i Oslo og Sør-Trøndelag fra 1993 til 2008, og jobber nå i Konfliktrådet. Nå sitter hun i Høyres utvalg som nå skal komme med forslag til ny likestillingspolitikk. Hun er enig med Nasim Karim, leder av likestillingsutvalget i Politiets fellesforbund, som i går sa til Dagbladet at politiet har en stor mulighet til å justere kjønnsbalansen i ledelsen med politireformen.

- Det finnes mange kvalifiserte kvinner i politiet, det gjelder bare å velge dem når det skal plukkes ut ledere, sier Gimse til Dagbladet.

Hun tror den skjeve kjønnsbalansen kan skyldes at en autoritær tankegang har fått herske i det hun kaller kommandoorganisasjonen politiet. Hun var selv politioverbetjent med ansvar for familievoldsaker i Sør-Trøndelag, men hadde ikke personalansvar.

- Politiet er en kommandoorganisasjon, og må være det. Når ting skjer på gata, må det handles raskt. Men jeg tror det også har gjort at typisk maskulin, konkurranseorientert, autoritær ledelse tradisjonelt har dominert. Og det har vært for lite rom for divergerende syn. Heldigvis har ting endret seg noe, og mykere og mer moderne måter å lede på har fått større plass, sier Gimse.

POLITISTASJONSSJEF: Janne Stømner. Foto: Knut Falch / SCANPIX
POLITISTASJONSSJEF: Janne Stømner. Foto: Knut Falch / SCANPIX Vis mer
Instagram Følg @dagbladet.no på Instagram