METOO-OPPGJØR: I boka «Takk for dansen, kvinneblikk på LO» tar de tidligere forbundslederne i LO, Turid Lilleheie og Oddrun Remvik, et kraftig oppgjør med det de kaller «gubbeveldet» i LO. Foto: NTB Scanpix
METOO-OPPGJØR: I boka «Takk for dansen, kvinneblikk på LO» tar de tidligere forbundslederne i LO, Turid Lilleheie og Oddrun Remvik, et kraftig oppgjør med det de kaller «gubbeveldet» i LO. Foto: NTB ScanpixVis mer

LO-veteraner skriver om trakassering, sexkjøp og fyll

Metoo-oppgjør med «gubbeveldet» i LO

Tafsing, fyll og ufin språkbruk, men også utestenging og latterliggjøring. Det var hverdagen for Turid Lilleheie og Oddrun Remvik som forbundsledere i LO.

- Enda en gang utfordrer vi makta og enda en gang blir mannfolka i LO sure. Det synes vi er gøy, sier den tidligere NTL-lederen Turid Lilleheie til Dagbladet.

Sammen med Oddrun Remvik som i ti år var forbundsleder i Fellesorganisasjonen (FO), lanserer hun tirsdag «Takk for dansen, kvinneblikk på LO». Der tegnes et bilde av en gammeldags, bakstreversk og svært mannsdominert organisasjon, som i liten grad har klart å fornye seg.

Arbeidet som LO har ført internt for likestilling og mot seksuell trakassering, får strykkarakter. En rekke nåværende og tidligere LO-profiler kritiseres, også Yngve Hågensen, som omtales i forbindelse med en helt konkret episode fra 1994.

En sinke

Boka er skrevet i samarbeid med Dagbladets mangeårige medarbeider Bjørg Aftret. I forordet kalles LO en sinke i likestillingsarbeidet.

«Mannfolka i LO tok seg til rette, både med kommentarer og upassende oppførsel. Spesielt i fylla», heter det.

OPPGJØR: LO-veteranene Turid Lilleheie og Oddrun Remvik knaller til mot et mannsdominert og bakstreversk LO, men insisterer på å gjøre det med et smil om munnen. Foto: Nina Hansen / DAagbladet
OPPGJØR: LO-veteranene Turid Lilleheie og Oddrun Remvik knaller til mot et mannsdominert og bakstreversk LO, men insisterer på å gjøre det med et smil om munnen. Foto: Nina Hansen / DAagbladet Vis mer

De to forfatterne hevder at det fortsatt finnes sexistiske holdninger i LO og beskriver det som et tankekors at dette ikke er ryddet av veien for lengst.

- Det er fremdeles et gubbevelde i LO. Organisasjonen har ikke klart å fornye seg. LO må gjøre noe med sin profil og sitt image, men kulturen sitter i veggene. Det er nesten en genforandring som må til, sier Lilleheie.

- Må endres

Lilleheie ledet Norsk Tjenestemannslag fra 1998 til 2010, mens Remvik var forbundsleder i Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere fra 1992 til 2002. Begge mener LO må gjøre mer for å tiltrekke seg kvinner og langtidsutdannede.

- I tillegg bør LO løfte opp saker som klima og innvandring og vise at de ikke bare er en hovedsammenslutning, men en samfunnsinstitusjon, sier Lilleheie.

For Remvik og Lilleheie er det avgjørende at andelen kvinner blir høyere i det mest sentrale av LOs organer, nemlig LO-sekretariatet. Av de 15 medlemmene som sitter der i 2018, er ni menn. Samtidig er mer enn halvparten av LOs medlemmer kvinner.

- Jeg er også opptatt av å motvirke utestenging. For jeg har selv opplevd å bli utelatt fra mange viktige møter der menn deltok og fattet avgjørelser, sier Lilleheie.

Sexkjøp og trakassering

Boka beskriver en lang rekke hersketeknikker som de to LO-veteranene selv er blitt utsatt for, som usynliggjøring, latterliggjøring og tilbakeholdelse av informasjon.

Det fortelles også om konkrete tilfeller av seksuell trakassering og endatil sexkjøp under reiser i LO-regi - selv om dette brøt med organisasjonens etiske regelverk.

- «Noen har vært ute og kjøpt sko», ble synonymt med at regelen hadde blitt brutt. Selv om mange fikk vite om det, var det sjelden noen stor diskusjon i etterkant av slike hendelser. Det ble holdt for å være en privatsak, selv om det ikke ble sett på som greit, heter det i boka.

- Vi vet at det skjedde. Men dette er jo mange år siden, og jeg kan ikke uttale meg om dette skjer nå, sier Remvik.

Kløpet i baken

Lilleheie og Remvik har begge opplevd å bli «kløpet i rumpa og klasket på baken». Remvik trekker selv fram en episode som omfatter tidligere LO-leder Yngve Hågensen, og som hun hevder skjedde etter en middag med LO-kolleger på restaurant i Kristiansand 28. juni 1994:

«Plutselig kjenner Oddrun at noen klyper henne hardt i rumpa. Hun snur seg. Der, bak henne i bussen, står ingen ringere enn LO-leder Yngve Hågensen», heter det i boka.

Dagbladet har konfrontert Hågensen med påstanden, som han selv ikke har noe minne om.

- Jeg kjenner til boka. Det som står der, overrasker meg. Jeg tror ikke jeg har kløpet noen i baken noen gang. Hvis jeg har gjort det, så husker jeg det i alle fall ikke, sier den tidligere LO-toppen, som nå har fylt 80 år.

- Så mye surhet

Hågensen mener boka generelt tegner et bilde av LO som han ikke kjenner seg igjen i.

- Jeg må innrømme at jeg er overrasket over at to så aktive og positive damer har klart å få så mye surhet inn mellom to permer. De må vel ha fått noe positivt ut av alle årene i LO. Hvis ikke, så er det faen ikke bare vår skyld, sier Hågensen.

Remvik sier hun var litt i tvil om det var rett å omtale episoden fra Kristiansand i boka.

- Men dette skjedde og var en del av samværet i LO – selv på toppen. Jeg er litt forundret over at han avviser dette som surhet. Samtidig er det jo en kjent hersketeknikk å ta igjen med hersketeknikker, sier hun, og fortsetter:

- Jeg husker det i alle fall veldig godt. Når jeg tenker på det som skjedde , så er jeg liksom tilbake i Kristiansand.

Skulle reagert kraftigere

Remvik oppgir i boka at hun reagerte med å se stygt på Hågensen og at hun ba ham om å slutte. I ettertid skulle hun ønske reaksjonen var blitt kraftigere.

- Jeg ville ha slått armen bort og sagt høyt og tydelig: Dette finner jeg meg ikke i. Det var det jeg skulle sagt og gjort den gangen.

- Forstår du at det kan være vanskelig for mange å si tydelig ifra om slikt overfor sjefen?

-Ja, det forstår jeg. Derfor heier vi - som godt voksne damer - på alle kvinner som i dag tør å si ifra og stå fram, sier Remvik og fortsetter:

-Som kvinner ble vi latterliggjort da vi tok opp dette. Det ble sagt at vi var pripne og humørløse og vi ble ikke tatt på alvor. Jeg ble kalt humørløs feminist. Men det tar jeg som et kompliment, sier Remvik.

Fyll

Som fersk forbundsleder tok Turid Lilleheie tak i det hun beskriver som en upassende alkoholkultur i LO. Åpen bar på julebord ble fjernet, og forbundet innførte bonger i stedet for at flaskene sto framme.

- Seksuell trakassering henger ofte sammen med alkoholbruk. Hvis folk absolutt vil drikke seg fulle, så får de gjøre det for egen regning, sier hun.

- Jeg forstår ikke hvorfor LO ikke slutter med dette og slår fast at medlemmenes penger ikke skal gå til alkohol, tilføyer Remvik.

De to LO-veteranene er heller ikke imponert over hvordan organisasjonen har grepet an de ulike metoo-sakene som har satt preg på det siste året.

- Jeg ble forundret da LO svarte på metoo-kampanjen ved å lage retningslinjer. Det er bare én retningslinje som trengs i disse sakene - det er forbudt med seksuell trakassering. De som trakasserer andre seksuelt, må miste posisjonen sin, hvis de har noen, sier Remvik.

Ut mot Gabrielsen

Til tross for at de to kvinnene i mange år har vært utenfor sentrale posisjoner i LO, mener de at strukturene er til å kjenne igjen. De mener dagens LO-leder Hans-Christian Gabrielsen må ta en stor del av ansvaret for dette.

- Jeg skulle likt at Gabrielsen gikk ut og sa at han var stolt over at LO har så mange langtidsutdannede medlemmer. Men det har jeg til gode å høre, sier Remvik.

Hun viser til at fire av fem ansatte i offentlig sektor er organisert, men i 2017 var bare 30 prosent av dem i LO.

Gabrielsen vil selv ikke kommentere boka, men viser til LO-nestleder Peggy Hessen Følsvik.

- Dette er deres beretning, som jeg vanskelig kan mene noe om. Selv kom jeg litt senere inn i LO enn Turid og Oddrun, og jeg kjenner meg ikke igjen i bildet som de beskriver av LO, sier hun til Dagbladet.

Avviser kritikk

I boka refses LO for innsatsen for likestilling og likelønn, men Følsvik mener ikke kritikken er spesielt treffende.

- Det er lik kjønnsfordeling i LOs ledelse og det største forbundet vårt har kvinnelig leder. Likestilling og likelønn er på dagsordenen i alt vi gjør, sier hun.

Heller ikke kritikken mot LOs metoo-tiltak mener hun treffer.

- Alle beretninger om forhold som dette, er viktige. Men jeg synes ikke boka tegner et godt bilde av LOs organisasjon slik den framstår i dag, sier hun, og fortsetter:

- Det begynner jo å bli noen år siden forfatterne var en del av LO-systemet. Jeg håper de ser at det er en god utvikling på disse områdene i LO.

- Stå på

At gamle LO-venner vil kunne reagere på enkelte beretninger og noe av budskapet i boka, lever de to veteranene godt med.

- Vi har bare fortalt sannheten, vår sannhet, som ikke har kommet fram. At noen synes vi er sure, er ikke så farlig, sier Lilleheie.

- Hva slags råd har du til unge kvinner som drømmer om et ledende verv i LO?

- Stå på, hold sammen og skap kvinnenettverk. Blir du utsatt for noe, så si ifra med en eneste gang. Det er ikke du som skal være flau, men alle de som tror de kan gjøre med damer som de vil.