Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Mette-Marits metode

Hva er det som har skjedd med Mette-Marit?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DET STÅR IKKE til å nekte. Vi i venneflokken satt målløse rundt TV-skjermen da Haakon giftet seg med Mette-Marit for tre og et halvt år siden. Vi var forbløffet. I første omgang fordi han valgte så radikalt annerledes enn vi hadde forventet. Og det var jo bra. Men samtidig var vi skuffet. Greit nok at Mette-Marit hadde droppet ut av Universitetet og hadde en del festing bak seg. Det kunne selvsagt tilgis, ja, det ga til og med kongehuset et kjærkomment sting av annerledeshet.

DET SOM ETTER HVERT ble så synlig, var at hun aldri sa noe viktig. Mette-Marit virket så tam og konturløs. Hun var vakker, ja vel, men hva hjalp vel det når hun ikke fylte rollen sin med noe. Hun valgte seg riktignok barn som et slags kjerneområde, men vis meg den kvinnen som ikke klarer å komme opp med en noenlunde troverdig omsorg for de minste. Det skortet ikke på sjanser heller, om det dreide seg om en designåpning for Norsk Form eller et bygdebesøk et sted i Norge. Men enhver mulighet til å si noe aktuelt eller interessant ble punktert med superlativutsagn av typen: «Denne utstillingen er kjempespennende», «Det har vært helt fantastisk», «Kjempegøy», «Er ikke denne flott?» etc. I små porsjoner var det ille nok, satt sammen til offisielle taler ble det nokså ulidelig. Nå visste vi jo at hun ikke likte rampelyset, og vi skrev selvsagt av en del på kontoen for nervøsitet og nybegynnerfeil. Men hvor lenge skulle denne usikkerheten vare? Var det noe mer der inne?

NÅ KAN ALLE se at vi tok feil. Mette-Marit valgte bare en litt annen metode enn svogeren Ari Behn. Mens han syntes å gli rett inn i rollen som prins, dandy og prinsessens gemal, har Mette-Marit sakte, men sikkert vokst seg inn i kronprinsesserollen. Hun har ventet med å velge seg sine saker, men da hun først valgte, tok hun viktige saker som både inkluderer de svakeste og som peker ut av lille Norge.

DETTE GIKK OPP for oss for første gang under TV-aksjonen for psykisk helse i fjor. Når Mette-Marit snakket om hvor lett det er å trå feil og at det skal vi ha respekt for, var det troverdig. Hun virket oppriktig interessert og engasjert i TV-sendingen der hun møtte mennesker som på en eller annen måte hadde falt utenfor det oljesmurte samfunnet vårt. I et større intervju med VG sist helg fortalte Mette-Marit at hun må tørre å stole på seg selv. Hun fortalte om hvor viktig det var å akseptere rollen og å vokse inn i den. Hun forberedte seg til reisen til det AIDS-rammede Malawi. Og som om hun snakket om en helt vanlig jobb, sa hun enkelt: «Denne gangen vil jeg prestere.» Bra, Mette-Marit. Hvis vi skal holde oss med en kongefamilie, må den i utgangspunktet tomme tittelen din fylles med noe av dette: En vilje til å gi rollen et substansielt innhold som betyr noe for noen.

MED DET METTE-MARIT har vist av seg selv det siste året, gjør hun det ikke akkurat enklere for oss republikanere.