Mexicos narkokrig

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Bare i fjor ble 6000 mennesker drept i narkorelatert vold i Mexico, dobbelt så mange som året før. Enda verre er det at drapene og volden som begås er blitt mer bestialsk og nådeløs enn noen gang. Lik blir funnet med avkappede kroppsdeler, politiet trues på livet over politiradioen, høytstående tjenestemenn henrettes. Denne uken er den meksikanske professoren Carlos Antonio Flores Pérez i Norge for å holde foredrag om den blodige narkokrigen i USAs bakgård.

– Er Mexico blitt en krigssone?

– Det er ikke krig i en tradisjonell betydning, men mange som tidligere tilhørte de paramilitære styrkene har gått over til å jobbe for narkotikakartellene. Desertørene tar i bruk metoder som vanligvis kjennetegner det militære, det vil si psykologiske operasjoner, innsamling av etterretningsinformasjon, militær opplæring, forsøk på å bygge en sosial base, etc. Desertørene er også årsaken til at ekstreme drap som halshugging og avkapping av kroppsdeler blitt en del av voldsbildet.

– Hvor mange desertører regner man med har gått over til å kjempe på narkobaronenes side?

– De siste seks årene har 120 000 forlatt den meksikanske hæren. Et veldig forsiktig anslag vil være at 1 av 100 er gått over til narkokartellene.

– Hva er det som gjør at det er så store blodutgytelser? Hva er det kartellene kjemper om?

– De kjemper om kontroll over territorier. Denne rivaliseringen må sees i sammenheng med endringer i det politiske systemet. Under det autoritære regimet, fra 1920-tallet og fram til 2000-tallet, vokste den organiserte narkotikakriminaliteten fram under kontrollerte og beskyttede former. Da styresettet gikk over til å bli mer demokratisk, ble de ulike narkogruppene mer splittet og de begynte å kjempe om makt og kontroll. I denne overgangsfasen var det også slik at de kriminelle skaffet seg et visst overtak på de politiske makthaverne.

– Hva er det kartellene er ute etter?

– Tidligere var det utelukkende økonomisk profitt, men vi ser en økende tendens til at de forsøker å utvide virksomheten både geografisk og politisk. Vi ser også et økt samrøre mellom narkobaronene og lokale politikere. Det kan dreie seg om at politikere mottar store valgkampbidrag, mens kartellene i neste omgang får bestemme hvem som skal bli lokal politisjef eller statsadvokat. Dette svekker helt klart den politiske sentralmakten.

– Tror du Mexico vil gå i oppløsning?

– Fortsetter utviklingen i samme spor, kan det skje om fem år. Da kan myndighetene ha mistet evnen til å styre og råde over territoriet.

– Hva kan den meksikanske presidenten og USA gjøre?

– Da president Felipe Calderon tiltrådte hadde han ikke noe annet valg enn å stole på hæren og sette inn ti tusenvis av føderale styrker. Det er klart han burde jobbet med å styrke andre institusjoner parallelt, slik som etterretningen og fengselsvesenet. Men problemet er sammensatt. Den meksikanske befolkningen må sikres lønninger de kan leve av og et fungerende velferdstilbud. Rikdommen må fordeles. Det hjelper ikke om Obama setter flere til å vokte grensen. Det tilfredsstiller amerikanske velgere, men gir ingen langsiktig løsning på problemene i Mexico.