Michaela (9) dødssyk av meslinger - flere barn kan lide samme skjebne

Sjelden komplikasjon rammer små barn i Tyskland.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Dagbladet skrev i helga om tyske Michaela (9) som utviklet subakutt skleroserende panencefalitt (SSPE) etter å ha blitt smittet av meslinger i 2006, da hun var fire måneder gammel. Jenta lever i dag i en vegetativ tilstand.

- Jeg trodde meslinger var en helt harmløs sykdom. Da de fortalte meg at datteren min kom til å dø av meslinger, ble jeg sjokkert, sier Michaelas mor, Sonja Knaaka, til Dagbladet.

SSPE forårsakes av meslingeinfeksjon, og fører til alvorlige betennelsesreaksjoner i hjernen. Det kan imidlertid ta flere år før sykdommen gir symptomer. Meslingene angriper hjernen, og her multipliserer viruset seg og ødelegger nervecellene.

Først mister barnet språket, deretter de motoriske ferdighetene og så angripes de vitale organene. Sykdommen er nær hundre prosent dødelig.

Michaela fikk konstatert sykdommen i 2008. Det tok kort tid fra diagnosen var et faktum til hun havnet i en paralysert tilstand, ifølge moren.

Rammer flere barn SSPE regnes som en svært sjelden komplikasjon. Ser man befolkningen under ett, har risikoen blitt estimert til alt fra 1 til 27 tilfeller per 100 000 som er smittet av meslinger, ifølge WHO. Men nyere forskning kan tyde på at barn under fem år er langt mer utsatt.

En studie utført ved universitetet i Würzberg i 2013 fant at 31 barn hadde diagnostisert for SSPE ved sykehus i Tyskland i perioden 2003 til 2013. Forskerne fant at risikoen for at barn under fem år utviklet SSPE var mellom 1 per 1700 til 1 per 3300.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men den tyske barnelegeforeningen BVJK (Berufsverband der Kinder- und Jugendärzte) mener det er grunn til å tro at spedbarn har en langt større risiko for å utvikle SSPE.

- Det er gjort veldig lite forskning på SSPE hos barn. Vi mener at man har sett på feil aldersgruppe. Problemet er spedbarna. Basert på våre tall på SSPE-tilfeller i Tyskland, kan det være så mange som 1 av 200 meslingesmittede spedbarn som utvikler denne sykdommen, sier Sean Monks i BVJK til Dagbladet.

Michaela ble smittet av meslinger i 2006. 158 andre spedbarn ble smittet av meslinger samme året, ifølge BVJK. Totalt tre spedbarn, inkludert Michaela, utviklet SSPE som følge av dette. I 2010 ble 29 spedbarn smittet av meslinger. Ett av dem utviklet SSPE. Monks understreker at dette ikke er offisielle tall, men basert på deres funn.

- I mange av SSPE-tilfellene har barnet blitt smittet når det var under fem måneder gammelt, sier Monks.

Uvaksinerte mødre Tyskland er for tida rammet av et meslingutbrudd. 1091 personer er smittet fra 2014 og fram til nå, ifølge tall WHO la fram i forrige uke. Over halvparten av dem har blitt smittet i Berlin. Mandag i forrige uke ble det kjent at et 18 måneder gammelt barn hadde dødd i Berlin som følge av meslingesmitte.

Vaksinasjonsdekningen i landet er per nå 97 prosent, men slik har det ikke alltid vært. I 1990 var kun 50 prosent vaksinert mot meslinger.

Spedbarn er i utgangspunktet beskyttet mot meslinger gjennom antistoffer fra moren. Antistoffene mot meslinger får barnet ved at moren enten har hat meslinger selv eller er vaksinert mot sykdommen. Dette beskytter barnet mot å bli smittet av meslinger de første levemånedene, en beskyttelse som antas å vare mellom seks og ni måneder, ifølge Folkehelseinstituttet. Immuniteten er noe svakere når mor ikke har hatt meslinger selv, men kun er vaksinert mot sykdommen.

- Men vi har nå mødre som er født på 1980- og 1990-tallet, som verken har hatt meslinger eller som er vaksinert. Dermed utvikler ikke barna antistoffer, og kan derfor smittes av meslinger. Vi mener derfor at man må sette ned aldersgrensen for når den første MMR-dosen gis. I Tyskland gis den ved 11 måneders alder, sier Monks.

Ifølge barnelegeforeningens tall er det 48 spedbarn som har blitt smittet av meslinger i det siste utbruddet i Tyskland.

- Vi er veldig nervøse for dette tallet. Om noen år vil vi kunne se hvem som eventuelt utvikler SSPE, sier Monks.

HJERNEN SPISES OPP: Bildet til høyre viser hjernen til Michaela da hun fikk diagnosen. Bildet til venstre hjernen hennes fire år seinere. 

Foto: BVKJ / www.kinderaerzte-im-netz.de
HJERNEN SPISES OPP: Bildet til høyre viser hjernen til Michaela da hun fikk diagnosen. Bildet til venstre hjernen hennes fire år seinere. Foto: BVKJ / www.kinderaerzte-im-netz.de Vis mer

Han sier tyske foreldre nå er svært redde for at deres barn skal få meslinger.

- Hvis man ikke har tatt vaksine og ikke har hatt meslinger, men får barn, så er det egentlig bare ett råd å gi: Få barnet ut av byen. Det er ikke et veldig profesjonelt råd å gi, men på dette tidspunktet det eneste rådet vi kan gi, sier han.

Spedbarn smittet i Oslo I Norge vaksineres barn første gang mot meslinger gjennom MMR-vaksinen ved 15 måneders alder. Det er bestemt på bakgrunn av når det er best respons på vaksinen, samtidig som barna skal rekke å ikke få meslinger før det kommer så langt, ifølge Folkehelseinstituttet.

Men ved utbruddet i Oslo i 2011 var det flere barn mellom 7 og 15 måneder som ble smittet av meslinger. I alt 24 personer ble smittet i det som viste seg å være tre utbrudd som følge av vaksineskepis i et innvandrermiljø i bydel Gamle Oslo.

- Det var åtte barn under 15 måneder som ble smittet av meslinger. Om lag halvparten av dem var norske, opplyser smittevernoverlege i Oslo, Tore W. Steen, til Dagbladet.

Det førte til at man stilte seg spørsmålet om Norge burde framskynde tidspunktet for når man første MMR-vaksine. I mange europeiske land vaksinerer man barna ved 12 måneders alder, og Franktiske anbefaler vaksine ved ni månedes alder for barnehagebarn.

- Vi fant at tre av meslingetilfellene i Oslo kunne ha vært unngått om man hadde en vaksinasjon ved 12 måneders alder. I tillegg viste tall fra Canada at man ville ha en dårligere beskyttelse på lang sikt om man vaksinerte tidligere enn 15 måneder. Dermed ville vinningen gå opp i spinningen. Vi konkluderte med at det var mest å hente på å øke den generelle vaksinasjonsdekningen og opprettholde flokkimmunitet, sier Tore W. Steen.

Skulle vært utryddet Vaksinasjonsdekningen for meslingsvaksinen i Norge er 93 prosent for den første dosen, som gis som en del av MMR-vaksinen, mens den andre dosen, som gis i 12-årsalderen, har en dekning på 91 prosent. Hvis vaksinasjonsdekningen i befolkningen synker, vil det etter hvert bli så mange ikke-immune at vi igjen får meslingepidemier her i landet.

Mer enn 22 000 personer er smittet av meslinger i Europa i 2014/2015. 2015 er året WHO tidligere hadde som mål at sykdommen skulle være utryddet.

- Det er uakseptabelt at etter 50 års innsats for å gjøre vaksinene trygge og tilgjengelige, så fortsetter meslinger å koste liv, penger og tid, sier WHOs europasdirektør Zsuzsanna Jakab.

Meslingutbruddene skylder i hovedsak fordi det fins såkalt «lommer» av uvaksinerte. Dette er særlig på grunn av foreldre som nekter å vaksinere barna sine eller at vaksinenen er vanskelig tilgjengelig, ifølge WHO.